MINNE: Et minneesmerke over ofrene etter angrepet i Orlando. Foto: Stephen M. Dowell/Orlando Sentinel via AP / NTB Scanpix
MINNE: Et minneesmerke over ofrene etter angrepet i Orlando. Foto: Stephen M. Dowell/Orlando Sentinel via AP / NTB ScanpixVis mer

Kjærlighet er størst

«Love conquers hate» Dette er teksten på en t-skjorte jeg kjøpte i USA for noen år siden. Søndag våknet vi til nyheten om massakren på homoklubben Pulse i Orlando.

Meninger

Det ble etter hvert klart at 49 mennesker var meningsløst skutt og drept, og over 50 var skadet. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og deres venner var ute for å ha det moro på en klubb som signaliserer trygghet og stolthet. Dette er et type møtested som veldig mange av oss kjenner som«trygge havner», hvor vi kan slippe oss løs uten å være redd for trakassering, nedsettende kommentarer eller rare blikk.

Mens jeg i løpet av søndagen fulgte oppdateringene på CNN og andre nyhetskilder, var det mange følelser og mye sorg som vellet opp i meg. Det tok lang tid før mediene sa at nattklubben var et utested for LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), og at dette var et angrep som var koblet til homohat. For oss som selv er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner var det så tydelig et angrep på oss at det føltes som om gjerningsmannen hadde avfyrt skudd i vår egen stue. Samme dag kom også nyheten om at en mann var arrestert i Los Angles lørdag kveld med bilen full av eksplosiver og våpen, og med intensjon om å ramme Pride-marsjen og feiringen i Los Angeles søndag. Dette er ikke enkeltstående tilfeller av religiøs fanatisme eller galskap. I en FBI-rapport fra 2013 ble det dokumentert at 1200 LHBT-personer var ofre for hatvold i USA bare dette året, og at LHBT-personer har dobbelt så stor sjanse for å bli utsatt for hatvold som personer med jødisk eller afro-amerikansk bakgrunn.

Juni er «Pride month» over hele verden, og vi feirer frihet og oppnådde seire og økt likestilling. Samtidig synliggjør vi på mange ulike måter hvor langt det er igjen i veldig mange land. 13 land har dødsstraff, og 8 av dem praktiserer lovgivningen aktivt.

75 land i verden kriminaliserer fremdeles homoseksualitet, og 45 av dem kriminaliserer både menn og kvinner. Så sent som i 2009 fremmet parlamentet i Uganda et forslag om å innføre dødsstraff for homofili. Det endte med at loven ble omgjort fra fengselsstraff med ramme på 14 år til livstid. Organisasjonen SMUG – Sexual Minorities Uganda publiserte i april 2016 en rapport hvor de dokumenterer 264 brudd på menneskerettigheter for LHBT-personer i tidsrommet mai 2014 til desember 2015.

I mai ble den fremstående LHBT-aktivisten Rene Martinez fra Honduras myrdet, et land der 37 LHBT-aktivister brutalt myrdet bare i fjor. Organisasjonen Transgender Europe rapporterte i mai at bare i 2016 er 100 transpersoner drept. Det er det høyeste tallet siden 2008.

Samtidig rapporterte Inter-American Commission on Human Rights om 770 alvorlige angrep og drap på LHBT-personer i perioden 1. januar 2013 til 31.mars 2014. I Brasil ble 1341 LHBT-personer i tidsrommet 2007-2012 offer for hatkriminalitet som resulterte i drap.

Lesbiske utsettes ofte for trakassering med en tydelig seksuell undertone. Mange heterofile menn har en formening via porno og machokultur om at vi som lesbiske er det kun fordi vi ikke har vært sammen med den rette mannen. Altfor mange av oss har opplevd denne type trakassering. I altfor mange tilfeller stopper det ikke med verbale trusler. I Sør-Afrika har det i en årrekke vært mange brutale voldtekter og overgrep mot lesbiske. Mange av angrepene er endt med drap. Lesbiske voldtas fordi menn med det skal korrigere seksualiteten deres tilbake til det «normale» heterofile. Overgrepene har også ofte resultert i at ofrene smittes med hiv. Lesbiske menneskerettigheter utsettes altfor ofte for grove trusler, overgrep eller drap.

Den seksualiserte hatvolden mot lesbiske og transkvinner har fellestrekk med vold og trakassering av kvinner generelt. Menns behov for kontroll, makt og manglende anerkjennelse av kvinners som selvstendige personer er årsak til vold som ikke slutter før vi får til strukturelle samfunnsendringer og endring av holdninger.

17 land har restriksjoner på ytringsfrihet for LHBT-organisasjoner og personer, og tallet er økende. Vi kjenner godt til hvordan Russland har strammet grepet og hvordan økende vold skjer uten at myndighetene gjør noe – utover faktisk gjennom å oppfordre til det ved å selv formidle hatfulle ytringer og politikk. Kazakhstan, Ukraina, Hviterussland, Bulgaria og Latvia har lovforslag til behandling som vil øke diskriminering og trakassering av LHBT-personer.

Unge over hele verden opplever å bli mobbet og trakassert på skolen og vi har sett altfor mange tilfeller av selvmord fordi unge på jakt etter egen seksuell identitet ikke finner støtte, raushet og åpenhet.

Homofobi og hatvold har grobunn i alle religioner hvor det forkynnes strenge rammer for hvordan samfunnsnormer skal være, og der kjærlighet ikke betyr kjærlighet for par av samme kjønn. Hat og vold har grobunn i uvitenhet, frykt og kulturer som bygger på behov for kontroll av menneskers kjærlighet. Disse holdningene har grobunn i Norge og USA, og i Pakistan og Peru.

Jeg er ingen ekspert på bibelvers og religion, men vet at kjærlighetsbudskapet «Størst av alt er kjærligheten» (Fra 1. Kor. 13, 13) er viktigst. Kjærligheten er også grunnen til at jeg også i år skal gå i Pride parade i Oslo lørdag 25. juni, og tar på meg t-skjorten min med budskapet «Love conquers hate».