Kjærlighet for voksne

Som skapt for vintermørket, «Kjærligheten våkner». En søt, nostalgisk, poetisk, vemodig og glad film om kjærligheten som gikk tapt. Men ikke helt.

Den ligger på lur i Eliseo Su- bielas lille komedie fra Buenos Aires. Regissøren er hittil ukjent på norske kinoer.

Han gir definitivt mersmak.

Det handler om fordums venner og kjærester som møtes igjen etter 25 år. Journalisten Ernesto (Dario Grandinetti) oppsøkes plutselig av Ricardo (Juan Leyrado), en munter Elvis-fan og danseløve med planer om å samle den gamle gjengen til gjensynsfest. De to er rake motsetninger, og sistnevnte er til overmål gift med Ana (Soledad Silveyra), Ernestos ungdomskjæreste. Når de møtes igjen, vekkes gamle følelser og minner til live.

Subiela forteller sin historie dels i nostalgiske tilbakeblikk. Han presenterer oss for en rekke enkeltskjebner og viser vakkert og varmt hvordan livet tar utilsiktede og iblant nådeløse vendinger for oss alle.

Han kunne havnet i klisjeenes hengemyr, men unngår dem ved å formidle ekthet og gjenkjennelse hele veien. Nå går det heller ikke som man først skulle tro med Ana og Ernesto. Den radikale og ensomme skribenten vekkes til live av en av disse lykkelige tilfeldighetene.

I en film med atskillig humor, forfriskende bruk av musikk og fin poesi bys vi også på et sveip over Argentinas nære og tragiske historie.

«Kjærligheten våkner» burde være et funn for alle som husker litt tilbake, om det nå er ungdom, radikalisme, drømmer, fester eller alt sammen.

Oversetterne burde riktignok ha sjekket skolegrammatikken. Men gå endelig på kino.

Liv Jørgensen