Kjærlighet med store ord

Forfatteren Pål Gerhard Olsen vil gi de store følelsene tilbake til litteraturen. Oppskriften er mann, kvinne og europeisk mellomkrigstid.

Boka heter «Fredstid» og stedet er en landsby i Sveits i 1938. Mot et intenst bakteppe av krig møtes tyske Angelika og engelske Julian. I et voksende lidenskapelig fellesskap utforsker de hverandres tragiske historier og gjenreiser kjærlighetsevnen.

Følelser

- Hva vil du egentlig med denne fortellingen?

- Jeg ønsker å ta de store følelsene og de store ordene tilbake til litteraturen. Riktig trøkke til. Etter språkøvelsene på 80-tallet og ironien på 90-tallet må det nå være rom for en bok om det som virkelig betyr noe, nemlig kjærlighet og makt. Og gode fortellinger!

- Kunne ikke denne historien foregå i Norge i dag? Opplever vi ikke stor kjærlighet her og nå?

- Jo, vi gjør det, men jeg klarte ikke å finne nåtidige norske personer eller miljøer som kunne bære denne fortellingen. Men sant å si prøvde jeg heller ikke særlig mye. Jeg er avhengig av at personene befinner seg under trykk, i et intenst rom. Dessverre kan ikke Norge i dag sies å være det, sier Olsen.

Tomt språk

Olsen mener at vårt kjærlighetsliv er erobret av markedsspråket. Selv det litterære rommet for kjærlighet er tomt. Selv ønsker han seg et sanselig, fett språk. Han ønsker å ta patosen tilbake fra kioskromanene og såpeoperaene.

- Du drister deg også til å gi boka en lykkelig slutt, helt i tråd med kioskromanen?

- Jeg var lei av mørke bøker, også mine egne. Jeg ønsket å vise fortellingens positive kraft. Angelika og Julian forteller hverandre fri fra fortida. En fortelling kan forandre liv, og gi menneskene tilbake håpet.

- Dette er kanskje en bok med stor fallhøyde. Etter 17 bøker og mange år som ung og lovende, venter du deg det store gjennombruddet?

- Vel, jeg er nå ikke så ung lenger. Men litteratur er og skal være en risikosport. Man kan bare skrive en god historie for sine lesere, og håpe det beste.