Kjærlighet og misjonslyst

ARRANGERTE SAMLIV: «Kan ikkje varme kjensler oppstå i arrangerte samliv?», skriver Thorvald Sirnes i overskriften på sitt siste debattinnlegg. Jo, visst kan de det. Skillet mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap har ofte vært påpekt i diskusjonen av slike spørsmål, bl.a. av meg. Min angivelige misjonslyst strekker seg ikke lenger enn til å ville forhindre det siste. Sirnes\' pompøse retorikk er imidlertid i første rekke rettet mot det norske ekteskapet. Plasshensyn hindrer meg i å kommentere alle hans påstander; jeg skal her nøye meg med én.Ifølge Sirnes handler vårt ekteskapsmønster ikke om frihet, men om «dei reine og uforfalska emosjonane». Ideologisk kan vi ikke virkelig velge, fordi vi ikke har frihet til å velge å gifte oss av økonomiske grunner eller for å få makt og innflytelse; vi må i tilfelle kamuflere slike hensyn. Ingen valg foregår i et sosialt vakuum, og det finnes utvilsomt ideologiske føringer av den art Sirnes peker på. Den friheten Sirnes sikter til var også større for 100-200 år siden. Da hendte det at en ung mann giftet seg med en enke som var tredve år eldre for å skaffe seg en gård å leve av. Var han heldig, kunne han kanskje leve lenge nok til på sine eldre dager å gifte seg med en tredve år yngre kvinne i samme situasjon som han selv hadde vært som ung. Skal tro om det har foresvevet Sirnes at tapet av denne «friheten» har sammenheng med velstandutviklingen, som har gjort at unge mennesker i Norge ikke lenger må velge partner ut fra behovet for å skaffe seg et anstendig utkomme?

EN UNDERLIGGENDE premiss for det foregående er at «romantisk kjærlighet» eller pasjon eller hva man skal kalle det er mindre dramatisk nytt enn Sirnes mener. Det kan man ikke bevise. Det er lite vi vet om følelser i tidligere tider; de skriftlige kildene er ikke noen direkte refleks av virkeligheten. Men det er heller ikke noe perfekt samsvar mellom individuelle følelser og holdninger og samfunnets normer. I Europa har det livsvarige, monogame ekteskap vært normen siden middelalderen, men som vi vet, har naturen ofte gått over opptuktelsen. Slik har det også vært i andre kulturer. Uten å undervurdere ideologiproduksjonens betydning for vårt ekteskapsmønster, må det også forklares ut fra økonomiske og sosiale forhold, som individuell eiendomsrett, kjernefamilie og sene ekteskap. Endelig har den historisk enestående materielle levestandarden i dagens vestlige verden fjernet en rekke av tidligere tiders hindringer for individets utfoldelse på det følelsesmessige og andre områder. Tross de problemer denne utfoldelsen reiser, er det neppe mange som vil gråte med Sirnes over hans tapte «friheter».