Kjærlighet og religion

ISLAM: Nytolkning av Koranen er ikke bare en rett vi har, men også en forpliktelse, skriver den kontroversielle kanadiske muslimen Irshad Manji. I dag åpner hun Nordiske Mediedager i Bergen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KJÆRLIGHET OG RELIGION går ikke alltid så godt sammen. Ikke rart at det vanligste spørsmålet som sendes til nettsida mi for tida, kommer fra unge muslimske kvinner i Vest-Europa, også i Norge. De vil forferdelig gjerne vite om de kan gifte seg med ikke-muslimske menn.Muslimske foreldre og imamer forteller rutinemessig sine barn at islam forbyr giftemål med ikke-muslimer. Men det er ikke nødvendigvis sant. En progressiv amerikansk imam, som er utdannet på tradisjonelle universiteter i Saudi-Arabia og Syria, har skrevet et klart forsvar av giftemål på tvers av religioner fra et islamsk perspektiv. Jeg har lagt «velsignelsen» hans ut på nettsida mi (http://www.irshadmanji.com).Det er blitt så populært å laste ned denne «velsignelsen» at jeg måtte få den oversatt til flere språk for å tilfredsstille etterspørselen. Velkommen til et hett tema i det 21. århundre ettersom flere muslimer fødes i Vesten eller flytter hit, og dermed møter mennesker med andre religioner.

DET DENNE IMAMEN har gjort handler om mer enn kjærlighet. «Velsignelsen» representerer en bruk av tankekraft til å nytolke Koranen for vår tid. Imamen har fanget ijtihads ånd; islams egen tradisjon for kreativ tenkning. Ettersom globaliseringen fortsetter og pluralismen spres, trenger både muslimer og ikke-muslimer å få vite at islam har et positivt alternativ å tilby til stammementaliteten. Kreativ tenkning har tradisjoner innenfor islam. I troens første århundrer blomstret 135 tolkningsskoler, takket være den ijtihad\'ske ånd. I det muslimske Spania ble studentene lært at de skulle forkaste «ekspertenes» tolkninger av Koranen hvis deres egne samtaler med den tvetydige Koranen ga bedre grunnlag for deres fredelige ideer. Og Córdoba, en av de mest sofistikerte byene i det muslimske Spania, huset 70 biblioteker og kunne dermed måle seg med de fleste verdensbyer i dag når det gjelder antallet offentlige biblioteker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer