Kjærlighetsbrev fra Kafka

En vakker bok om en hete drømmer og om en sterk kvinneskjebne.

BOK: Her er en av bokhøstens virkelige perler. Franz Kafka er selvsagt best kjent for romaner som «Prosessen» og «Slottet» og for et knippe strålende noveller. Men hans verk inkluderer også flere samlinger med brev, dagboksopptegnelser, aforismer, notater og liknende.

De lidenskapelige og smertefullt åpne brevene til Milena Jesenská-Pollakova er som en roman i seg selv.

Brutal oppvekst

På nesten 300 sider bretter en forelsket Kafka seg ut i sprelske ordelag. Han forteller gnistrende om stort og smått og strør omkring seg med refleksjoner av høy klasse. Men samtidig blottlegges en mann som er redd for at hans innerste drømmer skal gå i oppfyllelse.

Brevbøker er iblant noe av det åpneste og mest avslørende man leser. Her er det ikke snakk om en korrespondanse, men bare brev fra den ene parten. Milenas brev til Kafka er ikke bevart. De to må ha vært svært forskjellige, men opphengt i et vakkert skjebnefellesskap. Hvordan oppsto dette forholdet?

Milena Jesenská-Pollakova var datter av en kjent kjeveortoped i Praha. Hun vokste opp i en streng, borgerlig, nasjonalistisk familie. Faren var særdeles brutal mot henne. Han ønsket at den begavede datteren skulle bli lege. Slik gikk det ikke.

Allerede som tenåring begynte unge Milena å frekventere byens kunstnermiljøer, særlig på Café Arco, der flere kjente forfattere vanket. Kafkas første samvær med denne damen skal ha foregått der, «ett eneste halvstumt møte», som han skriver i et av brevene.

Narkotika

Milena Jesenská-Pollakovas skjebne er dramatisk. Som skolejente ble hun del av et provoserende miljø av ungjenter. De gikk med utfordrende klær og gjorde opprør mot den eldre generasjonen. Hun stjal morfin og kokain fra sin far som jentene eksperimenterte med. De oppsøkte tyskjødiske miljøer, noe som var særdeles provoserende.

Hun droppet ut av medisinstudiene sine og vakte skandale gjennom sitt forhold til den jødiske Ernst Pollak, av Kafka-biografen Ernst Pawel karakterisert som «en avdanket sexatlet, litterat og bankmann» og «en utsvevende psykopat».

Faren svarte med å få datteren tvangsinnlagt på et sinnssykehus, der hun ble værende i trekvart år. Hun ble slått, lagt i tvangstrøye og satt i isolat. Hun forsøkte å flykte og traff Pollak i smug -   noe som påførte henne streng straff. Hun slapp ut av sykehuset, men faren brøt enhver forbindelse med henne. Hun gjorde det verste hun kunne gjør mot ham og giftet seg med Pollak.

Ekteskapet ble ingen suksess. Milena måtte livnære seg ved å bære kofferter på jernbanestasjonen i Wien, der paret bosatte seg. Hun ble avkreftet, men forsøkte å livnære seg ved journalistikk og oversettelser.

I 1919 skrev hun til Kafka, som på denne tida var nærmest ukjent, og spurte om hun kunne oversette noen av hans tekster til tsjekkisk. Han ble vilt begeistret og innledet brevskrivingen som utgjør denne boka.

I fire år, helt fram til Kafkas død, fortsatte de å skrive. I løpet av denne tida brøt Kafka forlovelsen med sin forlovede nummer to, Julie Wohryzek. Han møter Milena fire dager i Wien, og hun besøker ham noen ganger etter at han blir syk i 1921. Ingen vet hva de planla sammen, men Milena skilte seg ikke fra Pollak mens hun hadde kontakt med Kafka. Det er likevel grunn til å tro at de hadde et sterkt åndelig og intellektuelt utbytte av forholdet.

Om kjærlighet

Kafka begynner sitt første brev med å snakke om været, men han blir snart mer dristig. Han skriver om sykdommen sin, om nattlige drømmer, om hverdagslige opplevelser. Han skriver om insekter og fugler, himmel og helvete, om kjærlighet, søvn og død. Et sted forteller han at han pleide å la seg drive med strømmen på en liten pram nedover Moldau, under bruene. Han ble sett av en mann oppe på brua, som seinere beskrev synet av den magre Kafka slik: «...det hadde vært som før dommedag. De hadde vært som det øyeblikk da kistelokkene løftes av, men de døde ennå ligger stille.»

Og hans skriver om sin kjærlighet: «...jeg borer meg inn mellom ord og latter i brevene dine og hører til slutt bare ordene og for øvrig er jo hele mitt vesen: angst.» Han omfavner sin kjæreste med ord, samtidig som han frykter deres fysiske nærhet.

Etter Kafkas død blir Milena en aktet oversetter. Hun skilles fra Pollak, bedrer forholdet til faren, blir journalist og gifter seg med Jaromir Krejcar, en sentral figur i en radikal kunstnergruppe. Hun føder en datter, men blir selv hardt skadd i fødselen og utvikler morfinavhengighet. Hun blir kommunist på 1930-tallet, og etter Hitlers invasjon blir hun arrestert og havnet i Ravensbrück. Der dør hun i 1944. Hennes dramatiske livshistorie er detaljrikt nedtegnet av Erik Ågren i et velskrevet forord. Boka er oversatt av Sverre Dahl, som har et godt grep om Kafkas muntlige, flytende og lidenskapelige stil.