Anmeldelse: Nazneen Khan-Østrem, London

Kjærlighetserklæring til London

Nazneen Khan-Østrem har skrevet den ultimate boka om Storbritannias hovedstad.

OGSÅ LONDON: Karnevalet i Notting Hill er en av begivenhetene Nazneen Khan-Østrem besøker i sin nye bok om London. Foto: NTB SCANPIX
OGSÅ LONDON: Karnevalet i Notting Hill er en av begivenhetene Nazneen Khan-Østrem besøker i sin nye bok om London. Foto: NTB SCANPIXVis mer

«London. Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet».

Nazneen Khan-Østrem

6 1 6
«Aldri har jeg lest en bok som til de grader tar pulsen på en storby.»
Se alle anmeldelser

«Lille Jamaica», «Lille Punjab», «Lille Lagos», «Lille Beirut», «Lille Polen», «Lille India», «Lille Italia» og «Banglatown». Den kosmopolitiske britiske hovedstaden brettes ut i detalj i Nazneen Khan-Østrems nye bok, «London. Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet».

Aldri har jeg lest en bok som til de grader tar pulsen på en storby. Gjennom 481 sider viser Khan-Østrem sin kjærlighet til et London hun vokste opp i, et London hun besøker så ofte hun kan, og et London hun aldri kan få nok av.

Og dette er ikke en bok om de store turistattraksjonene, men en fortelling om en livskraftig smeltedigel på godt og vondt, fra fattige innvandrerstrøk til luksuriøse boligkomplekser der styrtrike arabiske sjeiker og russiske oligarker dominerer. Dette er en by der rasisme og toleranse går side om side.

Har brukt flere år

Forfatteren, som ble født i Kenya av foreldre med indiske og afghanske røtter, skriver at hun allerede som fem-seksåring begynte å lære Londons geografi. Etter at familien flyttet til Norge, ble London fremdeles hennes annet hjem, der hun på jakt etter nye inntrykk har trålet verdensmetropolens utallige bydeler – først og fremst til fots. Hun har brukt flere år på boka, noe som også går fram av innholdet.

Khan-Østrem bringer oss inn i kriker og kroker av den britiske hovedstaden. Hun tar oss med til det innerste mørke, der rituelle drap og diabolsk djevelutdriving har funnet sted, men forteller også om levende og blomstrende nabolag, der fattigdommen er stor, men livsgleden og framtidshåpet lever for fullt.

Det er nok å ta av, i en by som rommer minst 50 etniske grupper med mer enn 10 000 personer, og der det snakkes 300 språk.

Gudshusenes betydning

Fellesskap, samhold, erfaring og frihet er ord som går igjen når Khan-Østrem tar oss med til Londons mange folkegrupper. Hun omtaler seg sjøl som en sekulær muslim, nærmest en agnostiker, men hun gir tro mye plass, ikke minst gjennom den betydningen religionen og gudshusene har for den enkelte og for kollektivet.

Denne boka er langt mer enn et kinderegg. Den er en historiebok, en reiseguide, en gastronomisk vandring med retter fra hele verden, en reflekterende sosiologisk analyse, en fortelling om musikk, teater og billedkunst, og ikke minst en drivende god fortelling – som av og til kanskje vil bli for detaljert for noen. Men denne anmelder faller ikke av.

I boka får vi vite at menneskehandel florerte i byen allerede på 1800-tallet, og at islamismen allerede slo kraftig rot da Salman Rushdie ga ut boka «Sataniske vers» i 1988. Men den tar også opp nye temaer som brexit og bølgen av knivdrap – som i svært mange tilfeller er kampen om revir mellom unge svarte gutter.

Personlig

Forfatteren tar oss med til karnevalet i Notting Hill, Europas største. Og hun er tilstede på et russisk debutantball som ikke står tilbake for de tradisjonsrike og overdådige arrangementer for overklassen i Storbritannia den gang adelen hersket. Hun går i fotsporene til prinsesse Dianas avdøde kjæreste Dodi Al-Fayed og London-ordfører Sidiq Khan og frekventerer restauranter og kafeer som i de fleste tilfeller ikke står på lista til TripAdvisor, men som har et klientell, en atmosfære og en historie som gjør at man får lyst til å besøke dem under neste londontur.

Bokas forfatter er innimellom svært personlig, men ikke egosentrisk. Kanskje får pønken, en musikkform forfatteren ble oppslukt av allerede som 11-åring, litt stor plass, men det kan man leve godt med. Men jeg skulle gjerne sett at forlaget hadde utstyrt boka med et detaljert London-kart, slik at det hadde vært lettere å følge med.

Khan, som tidligere har vært lektor i journalistikk ved OsloMet, skriver godt, og hun har mange gode karakteristikker: «Camden var de rølpete hippiers hangout.» «Notting Hill, et slags Ullevål Hageby for viderekomne.»

Og hun har et lett spark til de ytterliggående innvandringsmotstanderne:

«Jeg slutter aldri å bli forbløffet over folk som setter spørsmålstegn ved verdien av innvandring.»