GIKK BORT I DAG: - Hun har bidratt til åpenhet rundt kreftsykdom, skriver Trude Ringheim om Anbjørg Sætre Håtun. Foto: Adrian Øhrn Johansen/ DAGBLADET
GIKK BORT I DAG: - Hun har bidratt til åpenhet rundt kreftsykdom, skriver Trude Ringheim om Anbjørg Sætre Håtun. Foto: Adrian Øhrn Johansen/ DAGBLADETVis mer

Kjærlighetsgudinnen er død

Hennes åpenhet var av det unike og vakre slaget.

Meninger

(Dagbladet): Festdronning med flørteblikk. Et strålende, varmt smil. Tårer nedover kinnene. En ansikt i åpenbar fortvilelse. Slik har vi sett Anbjørg Sætre Håtun på Instagram der hun har 20000 følgere. Så mange ville følge henne. Så mange beundret henne og sørget med henne. Det hjelper dessverre ikke. Hun ble bare 41 år.

Hun har bidratt til åpenhet rundt kreftsykdom. Journalisten ble rammet av brystkreft i 2004 og fikk behandling for sykdommen samtidig som hun var på TV hver uke som programleder i helseprogrammet «Puls» på NRK. Hun fortalte om ettervirkningene av behandlingen; langvarig utmattende post-cancer-fatigue. Hun snakket om hvordan hun skapte og dyrket sine daglige seirer og gleder, selv om hun ikke fikk utrettet så mye som før. Et menneske er alltid mer enn sykdommen.

I 2012 ble hun rammet av brystkreft igjen, og valgte enda større grad av åpenhet. Gjennom Instagram og Facebook fikk vi vite at hun måtte operere bort det ene brystet, og noen synes sikkert hun gikk for langt da hun delte bilder etter operasjonen i sosiale medier. Hun fortalte også om spontanaborten hun opplevde på grunn av kreftsykdommen.

Hun var ekstremt åpen, men hun virket aldri falsk. Det tror jeg alle som fulgte henne følte. For det finnes mange typer åpenhet i dagens media - og kjendisdyrkende virkelighet. Det er kyniske og manipulerte «betroelser» fra kjendiser som vil profileres og oppnå spalteplass. Det er påtvungede og svette krav om åpenhet fra media, for å gi spalteplass. Og i alle kanaler: Skrikende og selvsentrert åpenhet for å bli sett. Anbjørg Sætre Håtuns åpne dør gikk rett inn til hennes hjerte, tror jeg. Hennes åpenhet var raus, hjelpsom og sårbar.

Hun hadde også en helsepolitisk agenda. Hun tok et oppgjør med feilaktig og skremmende ideologi der kreftsykdom skal «bekjempes». Der man «taper for kreften» eller «vinner over kreften», nærmest etter egen innsats som et Birkebeinerløp.

- Vi vil så gjerne at liv og helse skal være et resultat av vår egen innsats, men så er det en gang sånn at veldig mye handler om uflaks og tilfeldige hendelser som vi ikke rår over, sa hun i et intervju med Dagsrevyen i 2012.

Hun kunne ikke kontrollere sykdommen, men hun valgte å kontrollere hvordan hun håndterte situasjonen.

«Selvutnevnt kjærlighetsgudinne, entusiastisk formidler av livslyst og evig optimist». Slik omtalte hun ofte seg selv. Herregud, hvor vakkert hun kjempet. Hun virket alltid så ekstremt glad i livet sitt, sammen med kunstnerektemannen Jono El Grande, som egentlig heter Jon Andreas Håtun, familien sin og vennene sine. Hun minnet oss om å føle takknemlighet.

- Livet er urettferdig og det må vi forsone oss med og akseptere så godt vi kan, sa Håtun i flere intervjuer. Og det er nok akkurat det veldig mange føler når de hører det triste dødsbudskapet: Livet er urettferdig.

Hennes elskede ektemann kalte henne for «kjærlighetsgudinnen», den komplimenten tror jeg mange kvinner misunte henne. Som venner av Ari Behn og Märtha ble paret eksponert på kjendisfest, og ingen strålte som henne. Dama med den kuleste kjolen og de flotteste formene. Det gjelder å skape fest i hverdagen, var budskapet hennes. Men det var aldri fasaden hun viste fram.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook