Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kjærstad :på nettet

Jan Kjærstad satte ny rekord da han svarte på lesernes spørsmål. Over fire timer tilbragte forfatteren foran PC\'en.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til høsten kommer tredje og siste bind om karismatiske Jonas Wergeland. Onsdag møtte Jan Kjærstad opp til sitt første nettmøte, det skulle bli ett av de lengre i Dagbladet :på nettets historie! Les alle svarene fra Kjærstad her.

GOD KJEMI: Kulturredaktør Eva Bratholm fikk opp temperaturen da Jan Kjærstad møtte leserne på nettet.

"Manipulatoren"

    Jeg sitter med en følelse av at mange av dine lesere sluker rått det du skriver, men i virkeligheten er du jo en manipulator av rang. Hvordan forholder du deg til dette? Johan
    Johan

Kjære Johan, Det er vel en del av avtalen mellom forfatteren og leseren. Man skal være generøs som leser. Jeg er selv meget generøs som leser. Nifst godtroende. Jeg er med på alt. Jeg er villig til å sluke det meste rått, så sant det bærer meg av gårde til steder jeg ikke har vært, til tanker jeg ikke har tenkt. Alle forfattere er manipulatorer. Og alle lesere er lykkelige ofre for manipulasjon. Det er et valg du gjør når du åpner en bok. Slik må det være.
Jan

tips

    Tilbudet er stort, og det kan gå flere gisp mellom hver gang jeg kommer over gode bøker. Jan kan du anbefale meg en bok som står ditt hjerte nær fordi den setter deg i harmoni med ditt indre.
    Robert

Kjære Robert, Siden du spør slik, vil jeg anbefale "Den engelske pasienten" av Michael Ondaatje. Jeg kunne også foreslå "Out of This World" av Graham Swift.
Jan

Rosenborg

    Stemmer det at du var en del av Rosenborg-kretsen? I så fall: hva var det, og hvem var med? Er du interessert i fotball? Holder du med Rosenborg i kampen mot Vålerengen i kveld?
    RAA

Kjære RAA, Fint med RAA, høres ut som en av Thor Heyerdahls båter. Jo, men grunnen til at vi kalte det Rosenborg-kretsen (eller at det ble kalt det), var at vi møttes på Rosenborg kafé, i Rosenborggata i Oslo (tverrgate til Bogstadveien). Det var også Blindeforbundets stamkafé, så vi følte oss hjemme. (Måtte bare holde litt ekstra på ølglassene.) Dette var en ansamling av unge, fremadstormende, utålmodige og høyrøstede forfatterspirer. Vi traff hverandre en gang i uken for å bygge, eller hisse, hverandre opp. Vi hadde først og fremst felles fiender. Det var Jo Eggen, Hanne Bramness, Torgeir Schjerven, Peter Serck, Cindy Haug, Ole Robert Sunde, Hans Herbjørnsrud, Kristin Hoel, Tron Jensen og andre. Meget ampert og meget inspirerende. Men det hadde ingenting med fotballklubben å gjøre. Rosenborg har gitt meg mange herlige og svette stunder foran TV-apparatet (jeg tenker på Champions League), men i kveld er det Vålerenga for alle penga. Er vi på samme lag?
Jan

Slutten?

    Jeg har tilnå ikke "våget" å lese siste legg av JW2. bør jeg lese det før eller etter at jeg begynner på JW3 Svein
    Svein Granerud

Kjære Svein, Du kunne, teoretisk, begynne å lese "Oppdageren", altså JW3, uten å ha lest "Forføreren" og "Erobreren". Men jeg synes du skal ta mot til deg og lese ut "Erobreren". Jeg kan ikke love deg en happy end, men jeg tror ikke du skal bli skuffet. I det lange løp.
Jan

Norske forfattere og kosovokrisa

    Hei. Hva ville Jonas Wergeland ha gjort med hensyn til Kososvokrisa? - Veit du om det finnes planer blant norske forfattere om et eller haandslag til flyktninge fra Kososvo? Arne Eggen, Flyktningeraadets repr. i Tirana
    Arne Eggen

Kjære Arne, Jeg har ikke hørt om noe arrangement, antologier el.l. som skal skaffe penger til flyktninger i Kosovo. Jeg vet de har gjort det i Danmark. Men det kan være planer om å gjøre det, for alt jeg vet. Alle ville selvfølgelig gi tekster uten å kreve vederlag. I første omgang har jeg tenkt å skrive noe om min rolle i forhold til denne konflikten, i avisen. Jeg har tenkt på det en stund nå. Men det hjelper jo lite, konkret, for en flyktning i Albania eller Macedonia. Jeg tror Jonas Wergeland ville tatt med et TV-team og dratt nedover, for lengst. Eller kanskje han ville funnet på noe mer originalt. Dratt rett til Beograd. Han grep jo inn med Sadat og Israel. En ting er sikkert: Det kreves fantasi - og politisk mot - for å løse konfliktene på Balkan.
Jan

Noen tips ?

    Hvordan begynte du å skrive - jeg mener kom det av seg selv eller var det en slags utviklingsprosess du gikk igjennom ? Og har du noen tips til en som har lyst til å skrive, men som ikke vil bli forfatter på heltid ? Tusen takk !
    Linn

Kjære Linn, For min del kom det av seg selv. Og jeg vet hvorfor: Fordi jeg var en leser. Jeg hadde lest, tusenvis av romaner, i ti år. Så, plutselig, kom lysten til å skrive. Det var leseren i meg som fikk meg til å skrive. Av og til tror jeg at jeg skriver for å kunne lese mer. Jeg tror ikke det er noen forskjell på å ville skrive på deltid eller på heltid. Det gjelder i begge tilfelle å skrive målbevisst. Ta det på alvor. Ha ambisjoner. Og mest av alt: Ha viljestyrke. Lykke til.
Jan

FROGNER

    Hei. Tenk deg denne situasjonen: To maskerte menn rettar ein revolver mot hovudet ditt og seier: "Vi ser oss nøydde til å kidnappe deg og halde deg innesperra i ei leilegheit på Frogner resten av sommaren. Du får sjansen til å ta med deg 5 plater og 5 bøker." Her gjeld det å tenke seg fort om. Kva plater og bøker tek du med? Fredrik
    Fredrik

Kjære Fredrik Mange liker ikke sånne spørsmål. Jeg liker det. Men jeg ville helst blitt kidnappet til en leilighet som lå i Homannsbyen. Stillere. Lukter bedre når man åpner vinduene. Jeg ville ta med fem bøker jeg ikke hadde lest. Jeg leser bare unntaksvis bøker om igjen. Så jeg ville tatt med Fosnes Hansen: Beretninger om beskyttelse. Fløgstad: Kron og mynt. (Dette er bøker jeg har utsatt, siden jeg har skrevet for harde livet det siste året.) Salman Rushdie: Grunnen under hennes føtter. To skuespill av Shakespeare jeg ikke har lest. Plater: Her ville jeg ta med kjente ting. Musikk som tåler å bli hørt om og om igjen (jeg går ut fra at det blir en lang sommer), kanskje til og med som bakgrunnsmusikk mens jeg leser. Bach: Cembalokonsertene. Bill Evans: Waltz for Debbie. Joni Mitchell: Hissing of the Summer Lawns (et must om sommeren!). Haydn: Noen av strykekvartettene (heller det enn Beethovens). Beatles: Rubber Soul. Når du leser dette - kanskje jeg slipper å bli kidnappet?
Jan

Fra Australia

    Hei Endelig en anledning til aa takke deg for store leseropplevelser (saerlig Det Store Eventyret). Jeg lurer paa hvem du har latt deg inspirere av som forfatter. Har du en favorittbok? hilsen Elisabeth, Sydney
    Elisabeth Larsen

Kjære Elisabeth, Er du virkelig i Sydney? Jeg håper du har lest kapitlet i "Forføreren" der Jonas Wergeland spiller på orglet i Operahuset? Jeg har alt listet opp noen forfattere som inspirerer meg, så la meg heller nevne noen enkeltbøker. Jeg har akkurat lest en australier som heter Murray Bail, "Eukalyptus". Den likte jeg svært godt. Slik er kjærligheten. Iallfall noe i nærheten av dette. Jeg har også alltid lest Patrick White med stort utbytte, særlig "The Solid Mandala". Min desiderte favorittbok er ellers "Heart of Darkness" av Joseph Conrad. Den har alt en god bok skal ha. Pluss litt til. Karen Blixens "Syv fantastiske fortellinger" kommer også høyt opp på listen. PS: Jeg har en datter som heter Elisabeth.
Jan

Venn av din Datter

    Jeg går i klassen til datteren din. Jeg lurer på hvor mange bøker du har skrevet??
    Vegard kagseth

Kjære Vegard, En uimotståelig overskrift. Jeg må telle. Én novellesamling (debut). Åtte romaner (med den som kommer til høsten). To essaysamlinger. Og to barnebøker (bildebøker der jeg har skrevet teksten). Jeg synes det er flott at du deltar i et sånt forfattermøte på nettet. Fortell det til norsklæreren din.
Jan

PIKK

    Hvorfor har Jonas skeiv pikk?
    Eivind Eikeland

Kjære Eivind, Har han det? Tenker du ikke på Nerdrum nå? Jeg husker ikke helt, men det står kanskje noe et sted i "Forføreren", i kapitlet "Den magiske penis", om utseendet. Som en forklaring på hvorfor kvinnen opplever en slik uforlignelig nytelse når de sitter oppå ham. Jeg mener i tilfelle det fremsettes som en mulighet og ikke som et faktum. Skriver jeg ikke noe om at den kunne ha form som et kudu-horn?
Jan

Mangt og meget

    Er Monica kristensen, polfarer, rollemodell i den første boka di. I den samme boka, var hovedtemaet å si noe om at ingen mennesker er hverken gode eller onde?
    Kjell Ove Sivertsen

Kjære Kjell Ove, Du tenker på kapitlet der Jonas går sammen med en kvinne opp på Gaustatoppen i liten storm. Ikke dårlig gjettet. Det kunne vel også vært Liv Arnesen? Men hvis disse kvinnene skal føre tankene til noen, måtte det være de norske "heltene" Jonas Wergeland lager TV-programmer om. I dette tilfellet Roald Amundsen. Legg merke til hva jeg skriver om profilen hennes. Nei, det var ikke et hovedtema å si at mennesket verken er godt eller ondt.
Jan

Tittel

    Hei, Jan. Jeg er en av de største Kjærstadtilhengerne i landet (vil jeg tro), og mener at ettertiden vil vise hvem som var den mest visjonære og tja, epokegjørende forfatter i det gryende postmoderne Norge. (Og det er? Jo,da.) Så, enough of that, jeg er så innmari spent på tittelen på den nye boken... Jeg vet dette er litt barnslig, men likevel. Kunne du kanskje, eh, hinte litt? Hans Petter (som også lurer på om du liker XTC, uvisst av hvilken grunn, egentlig)
    Hans Petter

Kjære Hans Petter, Takk. Jeg har, hvis du har fulgt med på dette nett-møtet, alt gitt deg svaret: Den nye boken heter "Oppdageren". Jeg kan dessverre ikke si noe om selve handlingen - bare at det kanskje i større grad enn før er en kjærlighetsroman. Når det gjelder XTC, har jeg ikke hørt så mye på dem før, men jeg gjør det nå, takket være Tore Renberg, en forfatter-kollega.
Jan

Jonas Wergeland

    Er navnet Jonas Wergeland et peik mot både Henrik Wergeland og også mot Jahve, altså Jesus?
    Kjell Ove Sivertsen

Kjære Kjell Ove, Navnet Jonas valgte jeg av to grunner. For det første er det de samme bokstavene som i Jason, som var helten i eposet om argonautenes tokt for å hente det gylne skinnet. "Forføreren" het lenge "Det gylne skinnet" (bl.a. med et hint til fjernsynets flimmer). For det andre tenkte jeg litt på profeten Jonas. I "Forføreren" finnes noen allusjoner til historien om Jonas i hvalfiskens buk. Navnet Wergeland går, som du antyder, på Henrik Wergeland, en person som spilte en stor rolle for oppbyggingen av nasjonen i forrige århundre. Jeg tenker meg at Jonas Wergeland har en tilsvarende, om enn mindre, rolle i dagens Norge. Jeg har ikke tenkt på Jahve eller Jesus. Derimot har jeg lagt inn noen setninger som kan få leseren til å tro, iallfall i første del av "Forføreren", at fortelleren kunne være identisk med den allvitende gud.
Jan

Strevsomt.

    Er det et krevende yrke å være forfatter, og eventuelt hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?
    Morten Garen

Kjære Morten, Å være forfatter er et krevende yrke. Ikke så mye fysisk som mentalt. Det er ingen begrensninger. Du kan, teoretisk, arbeide bestandig. Man bør ha anlegg for ensomhet. Dessuten kan man bli farlig selvopptatt. Jeg har tenkt en del på Faust-myten, dette at du pantsetter din sjel (til og med til onde makter) for å oppnå noe. Før avskrev jeg det som en romantisk idé. Nå er jeg ikke lenger så sikker. Allikevel kunne jeg ikke tenkt meg å være noe annet enn forfatter. Til nød kunne jeg kanskje vært arkitekt.
Jan

sammenheng

    Hva er grunnen til at Jonas er plassert i ett Tv-medium. Får vi noen avklaring på motivene bak dette liv og sammenhengen til drapet.
    Per

Kjære Per, Jeg ønsket at hovedpersonen min skulle være en forfører, en som forførte en hel nasjon. Og hvis han skulle klare det, måtte han plasseres i fjernsynet. Jeg tror nok du vil få mer å tygge på, både når det gjelder motivene bak Jonas Wergelands liv og sammenhengen rundt drapet, hvis du leser "Oppdageren" til høsten. Men det er ingen fasit. Selv om jeg personlig holder en knapp på denne versjonen.
Jan

Jonas Wergeland

    Hvilket forhold har du etterhvert fått til Jonas Wergeland, begynner han å gå deg på nervene ? Eva
    eva bratholm

Kjære Eva, Jeg har brukt ti år på Jonas Wergeland, og jeg ville aldri ha gjort det hvis jeg ante at han kunne gå meg på nervene. Når jeg velger et prosjekt, velger jeg også et liv. Helst bør det altså være et prosjekt jeg kan vokse på, også personlig. Jeg tror faktisk jeg har forandret meg litt som menneske i basketaket med dette stoffet. Jeg kunne sikkert ha skrevet ti bind til om Jonas Wergeland, men jeg har sagt det jeg skulle ha sagt om denne inkarnasjonen av Norge nå.
Jan

neste bok ?

    Det er litt utidig å mase på forfattere om hva de gjør nå, men likevel - skriver du på noe nytt, hva er det og når kommer det ? Eva
    eva bratholm

Kjære Eva, Jeg har akkurat levert siste utkast til en ny roman som kommer til høsten. Den heter "Oppdageren" og er det avsluttende bindet i en trilogi om Jonas Wergeland. Det vil si, den kan også leses som en frittstående roman. Jeg har forsøkt å skrive en trilogi som ikke ligner på noen andre trilogier. Et stort løft mens jeg følte meg på høyden. Jeg håper noen får noe ut av det.
Jan

essays

    Nylig leste jeg noen av dine essays. De spennen over et vidt felt, fra kvantefysikk til mer hverdagslige temaer. Er du så bredt interessert, eller er det forfatterens ønske om å ha et bredt tilfang av stoff - som ligger bak ? Eva
    eva bratholm

Kjære Eva, De fleste essays er nok et biprodukt av romanskrivingen. Altså først roman, så essay. Av og til kan det å skrive et essay være en måte å fjerne et uvedkommende element fra romanen jeg arbeider på. Andre ganger kan et essay bunne i et ønske om å forstå mer av noe jeg bare så fliken av da jeg skrev fiksjon. Enkelte essays springer selvfølgelig bare ut av pur nysgjerrighet. Jeg er en nysgjerrig person. En svakhet og en styrke. Jeg skal heller ikke stikke under en stol at noen essays er skrevet fordi jeg ønsker å unngå misforståelser rundt det jeg skriver. Ofte forgjeves, siden svært få leser disse essayene. Og de fleste forbeholder seg jo retten til å mene det de mener, uansett.
Jan

litteratur

    har du noen oppløftende ord til en litteraturstudent med poetikk eksamen på fredag?
    Bodil

Kjære Bodil, Ja: Det finnes et liv hinsides poetikken. Nemlig en ferie der du kan lese romaner uten å tenke på at de skal forstås og tolkes. Og ingen skal sensurere dine opplevelser.
Jan

faktafiksjon

    Hva er ditt syn i debatten om anmasende faktafiksjon ? Eva
    eva bratholm

Kjære Eva, Jeg kjenner meg ikke igjen i denne debatten. Det vil si, jeg mener det er en typisk norsk og konstruert reaksjon på en skrivemåte som er naturlig for minst to generasjoner forfattere. Jeg kan vanskelig se for meg denne diskusjonen utenfor Norges grenser. Fakta, trivia, er i dag blitt ord, vokabular, av og til også små fortellinger, som blir en naturlig og nødvendig del av den tekstveven man ønsker å skape. Som forfatter bruker man aldri en faktadetalj for sin egen skyld, men fordi den skal berike teksten. Alt skal ha en hensikt. En god forfatter velger sine detaljer på en _kreativ_ måte. Å velge omhyggelig ut faktaene til en roman, av den overfloden det er å ta av, er et ledd i forfatterens mimesis-bestrebelser, forsøket på å speile samtiden.
Jan

    Hva synes du om boken "Jokerman" av Fartein Horgar og den lille albuen han gav deg deg med tanke på dine "flaue" sexskildringer i "Forføreren".
    jan petter

Kjære Jan Petter, Jeg var sammen med Fartein Horgar på debutantkurs på Biskops-Arnö i Sverige i 1980, og man er alltid vennlig innstilt til en man har vært sammen med på slike kurs eller reiser. Så en slik albu tåler jeg. Jeg får stadig verre albuer i siden. Eller i balla. Det må jeg også tåle. Hvis du velger å skrive, og publisere det du skriver, velger du samtidig å utsette deg for en viss smerte. I fjor høst satt jeg i Aulaen da Vetle Lid Larsen holdt sitt Anti-sex-foredrag. Plutselig leste han opp et avsnitt fra "Forføreren", liksom til skrekk og advarsel, med det resultat at tusen mennesker, deriblant ni hundre smekre damer, lå over stolene og hylte av latter. Det var relativt pinlig. Men er man med på leken, får man tåle steken.
Jan

Forfatterråd

    Hva er det beste rådet du kan gi til en forfatterspire?
    Egil

Kjære Egil, Skriv! Hvis du ser rundt deg, er tilværelsen full av snakkere, folk som snakker og snakker om at de skal begynne å skrive (ta en tur innom en hvilken som helst kafé, klokken 2300). Men de begynner aldri å skrive, de prøver ikke engang. Det vanskeligste spranget i en skrivekarriere er å gå fra tanken om å skrive til et bord der det ligger et hvitt ark og en penn, deretter ta fatt i pennen og skrive det første ordet. Da er man i gang. Resten er peanuts. Man har forlatt snakke-stadiet. Vil du skrive, så klarer du å skrive.
Jan

Inspirasjon

    Et kort formulert, men kanskje vanskelig spørsmål: Hvor henter du inspirasjonen din til å skrive fra?
    Øyvind Gjems Fjeldbu

Kjære Øyvind, Jeg henter, kort og godt, inspirasjon fra livet. Ved å leve får man inspirasjon. Det geniale med dette konseptet er at til og med et dårlig liv gir inspirasjon.
Jan

Hallo!

    Er du einig i at Bob Dylan snart bør få nobelprisen i litteratur?
    Peder Overland

Kjære Peder, Jeg ville ikke gått i tog akkurat for denne saken. Bob Dylans betydning er uomtvistelig, men jeg tror han kunne hedres på andre og bedre måter enn gjennom en Nobelpris. Og hvis det fremdeles var noe guts i ham, ville han selvfølgelig avslå en Nobelpris - på samme måte som Sartre.
Jan

Menneske og det levende liv

    Hei Jan, Jeg har lest boekene dine og er veldig fasinert av dem. Er det noe spesielt ved mysteriet mennesker og det levende liv som opptar deg? Hilsen Magnus
    Magnus Wangen

Kjære Magnus, Jeg har i de siste årene vært særlig opptatt av hva som gir oss vår identitet, eller det vi kaller identitet. Hvert menneskes særpreg. Om det er gener eller historier vi selv opplever, evt. hører av andre (med dette mener jeg ikke bare miljøet). Jeg tror vi nå står foran et millennium der genetikken vil bli et avgjørende forskningsområde. Derfor er det viktigere enn noen gang å besinne seg på hva et menneske er. Jeg tror skjønnlitteraturen har mye å bidra med i denne diskusjonen.
Jan

    Jeg lurer på om det er noen kjente forfattere i samtida som du identifiserer deg med, eller som du blir influert av? Og da tenker jeg globalt.
    Øyvind Gjems Fjeldbu

Kjære Øyvind, Det er mange. Jeg kan nevne noen: Orham Pamuk (Tyrkia), Amos Oz - tenk å hete noe så fint (Israel), Haruki Murakami (Japan), Kenzaburo Oe (Japan), Michael Ondaatje (Canada), Graham Swift (England), Inger Christensen (Danmark).
Jan

Det store eventyret

    Mener du at uforklarlige ting / hendelser (les kjærligheten) blir mer håndterbare dersom de fremstilles på kompliserte måter ?
    erik

Kjære Erik, Nei, det mener jeg ikke. Uansett hvordan man skriver, er målet å skape en opplevelse i leseren som muligens kan kalles "komplisert", dvs. at den har mange dimensjoner, at den omfatter hode, mage og underliv. Jeg har aldri forsøkt å skrive komplisert. Derimot har jeg forsøkt å legge enkle fortellinger ved siden av hverandre. Muligens opplever noen lesere summen av disse som komplisert. Men det kreves jo ingenting av leseren, disse historiene akkumuleres i bevisstheten uansett; opplevelsen er ingen prestasjon. Og om det er noen trøst: Ingen har hittil vært i nærheten av å skildre kjærligheten.
Jan

Person

    Du har sikkert nevnt en del personer i bøkene dine, men hvem av dem syntes du ligner mest på deg, og hvorfor?
    J. I. E

Kjære J.I.E., (Det er pirrende med initialer. Jeg lurer automatisk på hvem som skjuler seg bak dem.) Den personen som ligner mest på meg selv, er Greta, hovedpersonen i "Homo Falsus". Det er på mange måter min egen livshistorie.
Jan

Rushdie

    Er du Rushdie fan, i den forstand at språket ditt er inspirert av ham? Takk.
    Asbjørn Ness

Kjære Asbjørn, Jeg har lest alle Rushdies bøker. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke anså ham som en viktig forfatter. Men fan? Jeg tilhører tross alt en generasjon som gikk med "No Heroes"-buttons på jakkeslaget. Allikevel: Rushdie er opplagt en forfatter du kan lære noe av, fra enkeltord til måten å komponere historiene sammen på. For øvrig er det alltid slik: Du liker den boka du lest først, best. Jeg leste "Midnattsbarn" først, ergo er det min favoritt. En strålende idé og en lytefri form.
Jan

Det Store Eventyret

    Hei, Jan Kjærstad! I et intervju i Dagbladet for ett par år siden etterlyste du andre som hadde lest Det Store Eventyret, og som likte den? Jeg melder meg! Boken er sammen med Forføreren og Erobreren dine tre beste. Homo Falsus og Rand finner jeg noe konstruerte, og beviser din svenske kollega Ulf Lundells tese om at en forfatter må skrive "akkustisk", dvs. på skrivemaskin for å kunne skrive fra hjertet (PC; fra hjernen). Kommentar? Hilsen, Trond Andersen
    Trond Andersen

Kjære Trond, Interessant spørsmål. Men jeg skriver både "akkustisk" og "elektrisk" hele tiden. Og i alle bøkene mine. Til og med de siste er skrevet med blyant, tusjpenn, fyllepenn og Mac. Og antakelig mye mer med blyant enn de fleste ville tro. For meg er alt med tastatur "elektrisk", det andre "akkustisk". Alt har sin tid. På veien hit måtte jeg innom Tanum for å kjøpe en slik liten gul notisbok og en blyant, fordi jeg kom på noe som jeg måtte skrive ned før jeg glemte det. (Jeg har dårlig hukommelse.) Slike "viktige" passasjer detter alltid ned i hodet når man har glemt notisboka hjemme.
Jan

Sjangrer

    Kunne du tenkt deg å skrive i alle sjangrer, også pornografi?
    Lars Hallvard Kvist

Kjære Lars, Jeg skrev en gang et essay som jeg kalte "Fram for det urene". Ergo har jeg ingen betenkeligheter med å skrive i alle sjangrer. Noe annet er hva man faktisk gjør. Jeg følger stort sett lystprinsippet. Og hittil har jeg vært bemerkelsesverdig monogam. Eller monoman. Jeg sverger til romanen. Det fine med denne er at jeg her, iallfall hvis jeg velger et stort format, kan bevege meg mellom ulike sjangrer - også pornografi, hvis jeg måtte føle for det. (Hittil har pornografi ikke fristet. Jeg måtte i tilfelle ha en idé om at jeg kunne ha overskredet sjangeren.)
Jan

herr

    Herr Jan, Når De bruker noen materie for et nytt boksprosjekt, kanskje jeg kunne hjelpe Dem. Jeg hadde en far, han var kro-vert, og han hadde samlet på omkring seg flere uvanlige mennesker som han kalte "sin menagerie", og med disse personasjene besøkte han mange steder. På dørstokken stod han da og spurte "Får jeg lov til å komme inn med min menagerie", og deretter utviklet seg et eventyr du aldri glemmer. Bare jeg kunne skrive!!
    Wim Drouen

Kjære Wim, Du er allerede halvveis der. Stå på.
Jan

Teologien

    For ett år siden leverte jeg et særarbeid om deg som var svært spennende og lærerikt å jobbe med. Ser fram til høstens utgivelse! Det jeg lurer på nå er om bakgrunnen din som utdanna teolog har hatt noe å si for innholdet i bøkene dine? Hvordan oppdaga du at du hadde et skrivertalent?
    Erlend

Kjære Erlend, Livet er fullt av tilfeldigheter. Og de er forbausende ofte dine venner (som Bringsværd har sagt). Da jeg begynte på teologi, hadde jeg ikke en tanke i hodet om å skrive. Men da jeg, ett år før embedseksamen, fikk en ubendig trang til å skrive - ja, da det å skrive sto fram som den eneste muligheten - oppdaget jeg at jeg hadde hatt en nesten ufortjent flaks med valg av studium. Gjennom teologien hadde jeg ikke minst fått en usvikelig tro på tekstens, skriftens, betydning. Og på fortellingens viktighet. Særlig det å ha studert den muntlige tradisjonen på den gammeltestamentlige tiden, må ha vært mektig stimulerende på fantasien. Dessuten hadde jeg, på grunn av de hovedoppgavene jeg valgte, vært innom de fleste andre fagkretser på universitetet. Teologi viste seg å være et skrivekurs like godt som noe annet. Jeg oppdaget ikke at jeg hadde et skrivetalent før den dagen jeg satte meg ned for å skrive, på fergen fra Nice til Bastia på Korsika. Og knapt nok da. Jeg bare _ville_ skrive. Samme hva. Når det gjelder bøkene mine, er spesielt "Det store eventyret" inspirert av de gammeltestamentlige studiene mine. Og "Rand" er utenkelig uten Rudolf Ottos verk "Das Heilige". I tillegg har jeg lagt inn noen av mine egne erfaringer i Daniel, broren til Jonas, i "Forføreren" og "Erobreren". I "Homo Falsus" er en av bipersonene (som blir elsket bort fra Jordens overflate av den kvinnelige hovedpersonen) en teolog.
Jan

    Kjære Jan Kjærstad! Jeg opplever det som problematisk å bruke språket på en ekte og meningsfull måte. Sjenansen ser ut til å dukke opp mellom hvert tredje ord. Av denne grunn vil takke deg for...alt Etter å ha møtt deg, dine ord og dine skaperevner fikk jeg et magisk forhold til boka. I dag ser jeg at denne lidenskapen faktisk kan være den eneste fakkelen i en mørk virkelighet. Så til spørsmålet(som er vanskelig i sin enkelhet); - HVORFOR LESER DU SKJØNNLITTERATUR? - HVORDAN KLARER DU Å BESTEMME DEG
    Tone Dolmen

Kjære Tone, Først: Du nevner sjenansen. Jeg tror sjenansen er en av hovedgrunnene til at jeg skriver. Nettopp for en sjenert er skriften en mulighet for å kunne formulere seg, fortelle, gi sitt besyv med. Så: Jeg leser skjønnlitteratur fordi jeg der finner en innsikt om tilværelsen som jeg ikke finner noen andre steder. Denne innsikten har vært umistelig for meg. Uten de erkjennelsene jeg har fått gjennom skjønnlitteratur, ville jeg vært et enda dårligere menneske enn jeg er. Hvordan jeg bestemmer meg? For hvilke bøker jeg vil lese, mener du? Jeg vet om mange garantert gode bøker - garantert fordi så mange, i så mange år, har fortalt eller skrevet entusiastisk om dem. Disse kalles klassikere. Hvis jeg bare skulle lest en brøkdel av disse, ville jeg bruke resten av livet. Men innimellom leser man jo av slump. Man bør absolutt også lese "dårlige" bøker. For å kunne sette de gode, de vesentlige, i relieff. Det hender dessuten jeg leser en bok fordi en venn sier jeg bør lese den. Hvis jeg ikke liker boka, lærer jeg i det minste noe mer, ofte mye, om min venn. Også på grunn av den samtalen vi fører etterpå. I det hele tatt er lesing svært sjelden bortkastet.
Jan

Jonas i Amerika

    i min lesning av Paul Auster finner jeg mange interessante fellestrekk med Erobreren & Forføreren, bl.a hvordan en liten detalj brått forandrer helheten eller historien. mens Auster tar utgangspunkt tar i den amerikanske drømmen, setter du Jonas inn i en traust, norsk kontekst. hvordan tror du Jonas Wergeland hadde gjort det i New York? trond
    trond bøe

Kjære Trond, Jeg regner med at du husker at Jonas Wergeland faktisk var i New York, i kapitlet "Satori", i "Forføreren". Han balanserer på en gesims høyt oppe i en skyskraper. Det gjør han bra. Men du spør sikkert om hvordan Jonas Wergeland ville ha oppført seg i en amerikansk sammenheng, eller dersom han _var_ amerikaner. Det vet jeg ikke. Det er min styrke og min svakhet som forfatter: Jeg er og blir norsk. Jeg ville hatt vanskeligheter med å skildre en person vokst opp i USA, selv om vi har mye av denne kulturen også i Norge. Ellers liker jeg Paul Auster. Kanskje jeg har knabbet noe fra ham uten å være klar over det. Jeg skrev om New York-trilogien hans i sin tid - og vet du hva: Et sitat fra denne teksten havnet, på engelsk, bak på den amerikanske billigutgaven av trilogien hans. Verden er liten.
Jan

Beste bok

    Har du en personlig favoritt blant dine bøker? Hvilken er det i så fall? Og hvorfor akkurat denne?
    Ole Åsheim

Kjære Ole, Jeg har allerede røpet at jeg, iallfall sent på kvelden og blant venner, regner "Det store eventyret" for min personlige favoritt. Men ved ettertanke er kanskje den første romanen jeg skrev, den beste. Den ble refusert ettertrykkelig av alle forlag. Men den er best fordi det var det største løftet. Fra aldri å ha skrevet noe, til å sette seg ned å skrive en roman. I fjellene på Korsika. Det er denne romanen som representerer det store spranget. Derfor den beste. For meg.
Jan

Rand, Hvorfor

    Jeg leste din bok Rand for en stund siden (bra bok), og ble fasinert av hovedpersonen's vandringer i Oslo. Men det er en ting som jeg lurer på. Når en kom til hvorfor, så var dette streket over. Jeg kom til at svaret var personens egen fasinasjon av sin egen sak som fikk han til å begå drapene. Er dette riktig?
    Ivar

Kjære Ivar, Hvis jeg klarte å svare entydig på hvorfor hovedpersonen dreper, ville jeg antakelig aldri maktet å skrive "Rand". Det er en roman drevet fram av en gåte som var like sterk for meg som den forhåpentligvis er for leseren. En stund tumlet jeg med tanken på at jeg-personen drepte for å tvinge fram Guds ansikt, men jeg ble fort usikker på dette.
Jan

Jonas- deg selv???

    Først må jeg si at du virker svært kunnskapsfull, etter å ha lest "Forføreren". Hvor lang tid bruker du på "research"? Er Jonas lik deg, eller er han deg? Uansett er det den beste boken jeg har lest, og den var en "oppkvikker" på norskstudiet i Volda!!
    Geir

Kjære Geir, Jeg lar deg gjerne leve i illusjonen om at jeg er kunnskapsfull. Jeg gjør uansett lite av hva man kaller "research". Det er altavgjørende for meg å skrive så krampa tar meg i det øyeblikket ideen til en historie kommer. Nesten bokstavelig skrive så det spruter. Det har alltid vært det essensielle for meg: å finne på. Finne en fortelling. Lykken er aldri større enn i de sekundene jeg merker en historie ta form inne i min egen imaginasjon, så å si fra ingenting. Deretter må jeg skrive den ned, fort, før den forsvinner. Når jeg har en del slike fortellinger og ser at noen av dem henger sammen på en spennende måte, med andre ord at de kan være brukbare, skriver jeg dem ut mer utførlig. Og på dette punktet kan det vel hende at jeg finner ut at jeg må undersøke noe. Derfor driver jeg eventuelt "etterarbeid" heller enn "forarbeid", om du skjønner. Av og til må jeg sjekke om et hendelsesforløp i det hele tatt er mulig (eller om fantasien har tatt innersvingen på meg), eller jeg må dra et sted for å kunne legge inn flere farger, andre ord og slike ting. Om Jonas er lik meg, vet jeg ikke. Jeg har iallfall mer hemningsløst brukt episoder fra mitt eget liv - steder jeg har vært, folk jeg har kjent, jeg holdt på å si: jenter jeg har møtt - i bøkene om Jonas enn i de tidligere bøkene mine. Men alt en forfatter skriver er til sjuende og sist selvbiografisk.
Jan

Et stort eventyr!

    Hei! Hyggelig å høre at det kommer et bind til om JW. Jeg har lest alt det du har skrevet, og synes egentlig at "Det store eventyret" er den beste av dem, men jeg har inntrykk av at jeg ikke deler det synet med så mange. Hvorfor har ikke denne boken slått riktig an hos leserne, tror du? Lykke til med skrivingen videre! Mvh. Eifinn J.
    Eifinn Jenssen

Kjære Eifinn, Takk for oppmuntrende ord om "Det store eventyret". Dette er den boken som ligger mitt eget hjerte nærmest. Av mange grunner. Jeg skrev den delvis på Mauritius, og den er en del av det største eventyret i mitt liv. Det er, iallfall relativt sett, en mer krevende bok enn de andre jeg har skrevet. (Når jeg ser den i hyllen, skjønner jeg liksom ikke at jeg har klart å skrive den.) Uvanlig i formen, uvanlig i hele opplegget - Norge som en liten øy i Det indiske hav. Men jeg har inntrykk av at de som har lest den, setter den høyt. Det er en type roman, håper jeg, som belønner sin leser rikelig.
Jan

Armensk?

    Hva, hva, hva i all verden skal slutten i "Rand" bety? Speilvendt armensk opp-ned, slik en lærer fortalte, eller hur? Og den svarte flekken i midten?!?!? Livet mitt ville blitt så meget enklere om jeg endelig fikk svar på dette!
    Astrid Aune og Elin Berge

Kjære Astrid og Elin, Jeg skal gjøre livet deres enklere: Dette er rester av en rammehistorie som jeg fjernet mer og mer av etter som jeg skrev. Jeg tenkte meg, i begynnelsen, at manuset, altså selve teksten i "Rand", var blitt funnet av utenomjordiske vesener etter at alt liv på Tellus var utryddet, og at det, for sikkerhets skyld, var det eneste skrevne dokument man hadde funnet som kunne si noe om menneskeheten. "Rand" var med andre ord den eneste kilde til kunnskap om skapningen menneske for forskere i dette fremmede planetsystemet. Denne massemorderen _var_ mennesket. Som om man etter Ibsen bare skulle ha funnet akvarellene hans og ut fra det sluttet at han var en dårlig maler og ikke noe annet. Derfor de armenske, speilvendte tegnene. For å signalisere en annen sivilisasjon (jeg måtte tross alt ty til et jordisk alfabet, men jeg synes armensk har noe vakkert og "spacet" over seg). Og de svarte feltene er sensurerte partier. Jeg tenkte meg at myndighetene i denne utenomjordiske sivilisasjonen fant ut av noe i kildeteksten var for sterkt, eller at det rett og slett var farlig kunnskap. Slike svarte felter finnes i alle romaner.
Jan

nordisk kritikk

    Det var nylig en svært rosende omtale av "Erobreren" i den svenske avisen Dagens Nyheter, hva kommer det av at du ofte får bedre kritikk i Danmark og Sverige enn i Norge ? Eva
    eva bratholm

Kjære Eva, Jeg har i det store og hele vært heldig. Jeg har fått svært mye god kritikk også i Norge. Folk har en tilbøyelighet til å huske de dårlige kritikkene, særlig hvis de har stått i en stor avis. Jeg har ingen grunn til å klage over den mottakelsen jeg har fått i Norge. At jeg har fått til dels enda bedre kritikker i utlandet, nå sist i Tyskland, kan jeg ikke forklare. Jeg takker og tar imot.
Jan

Rand

    Jeg synes Rand er en spennende bok, forut for sin tid og ganske urovekkende i sitt innhold. Hva synes du selv om Rand idag ?
    eva bratholm

Kjære Eva, Det høres kanskje ut som koketteri, men "Rand" er nok den av mine bøker jeg forstår minst av. Ikke så rart i og med at prosjektet var å skrive om et menneske jeg ikke hadde et språk for å kunne beskrive. Jeg skrev historien i Afrika, under forholdsvis turbulente omstendigheter på det personlige plan, og jeg tror romanen, indirekte, bærer preg av det. Nå leser jeg aldri i mine egne bøker, men jeg har en følelse av at det finnes et metafysisk trykk i "Rand" som kanskje ikke har blitt trukket fram i særlig grad.
Jan

Medium/form

    I sosiologen Niklas Luhmanns teoretiske beskrivelse av kunsten i samfunnet står distinksjonen Medium/Form senralt. Kunstens evolusjon beskrives gjennom dannelsen av former gjennom medier. Noen former utvikles i sin tur til å fungere som medier gjennom hvilke nye former gis struktur. Denne dynamikken gir betingelsene for variasjon og seleksjon. Du bruker begrepet "menneskets felt" for å beskrive individets plastisitet og mangesidighet. Kan ikke din måte å tenke på utvikles videre gjennom en medium/form-distinksjon ? Jonas Wergeland som både medium og form(er)? Bruker du selv lignende abstrakte kategorier i ditt arbeid ? Vennlig hilsen Jøran.
    Jøran Solli

Kjære Jøran, Jeg har aldri tenkt i kategorien medium/form. (Men jeg kan jo tenke på det heretter.) Jeg er nok stadig på glid når det gjelder abstrakte kategorier. For tiden er jeg mest tilbøyelig til å erstatte begrepet, eller forsøket, "menneskets felt" med "menneskets nett". Nett-metaforen synes for meg å være gunstig i dag, med alle de assosiasjoner ordet "nett" vekker.
Jan

Georges Bataille

    Hei på deg! Jeg lurer på hvilket forhold du har til Georges Batailles forfatterskap? Har han inspirert deg og i tilfelle på hvilken måte? Vennlig hilsen Svein Sundbø Fagreferent i samfunnsfag og filosofi Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo
    Svein Sundbø

Kjære Svein, Foruten at jeg har lest en av romanene hans (ja, den "pornografiske"), og vært redaktør av et tidsskrift (BØK) som har trykket en oversatt tekst av ham, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg vet svært lite om Bataille. Bør jeg skjerpe meg?
Jan

Hvor får du all faktakunnskapen fra!

    Du har en egen evne til å kombinere fakta og fantasi, og skriver om alt fra katedraler og orgelmusikk til kama sutra. Hvor får du all faktakunnskapen fra?
    Karsten Gerdrup

Kjære Karsten, Jeg får ganske ofte det spørsmålet. Jeg vil ikke si at det er feil spørsmål, men jeg ville foretrukket om det ble stilt slik: Hvorfor bruker du akkurat de og de faktaene? For det er jo ingen prestasjon å få tak i faktakunnskaper. Alle mennesker i dag sitter på et hav av faktakunnskaper, bare i kraft av å vandre rundt i samfunnet vårt. Utfordringen for meg er å velge ut visse fakta, eller kunnskapsområder - og gjerne noen som ligger langt fra hverandre - og finne de skjulte forbindelsene mellom disse. Her bruker jeg det jeg håper er mitt talent: fantasikraft. Jeg ville ellers aldri bruke detaljer (fakta) hvis jeg ikke trodde det hadde en plass i fortellingen.
Jan

Dårlig sammenheng

    Hei Synes den første boka var utrolig god, den beste jeg har lest. Ble imidlertid skuffa over den andre, delvis pga. store forventninger. Synes at sammenhengen mellom bøkene var for dårlig. 2 meget vesentlige punkter fra første boka var utelatt. jeg tenker på forholdet til barndoms-venninnen og favorittmusikken hans.
    Tore

Kjære Tore, Jeg er ikke sikker, men du sikter antakelig til "Forføreren" og "Erobreren". Jeg beklager at du ble skuffet, men jeg har villet det slik jeg har gjort det. Det du opplever som en brist på sammenheng, er, fra min side, ment som en alternativ sammenheng. Det er to forskjellige fortellere, og de har ulikt syn på Jonas Wergelands liv. Mens fortelleren i "Forføreren" legger vekt på betydningen av Duke Ellingtons musikk for Jonas, mener fortelleren av "Erobreren" at dette ikke er viktig. Jeg vil at du, som leser, skal reflektere over dette. Det samme gjelder barndomsvennen. I "Erobreren" har Lille Ørn fått den rollen som Nefertiti hadde i "Forføreren". Hva om dette er samme person?
Jan

speil

    Din bok Speil er min yndlingsbok. Jeg liker boeker med lange linjer, hasardioese sammentrekninger og episke konklusjoner. Kan du ikke skrive en saann bok om oss som har opplevd spenningen etter den kalde krigen? 1989-1999
    andreas brekke

Kjære Andreas, Nå tyvstarter vi. Jeg får altfor få sånne bestillinger, eller ønsker fra lesere. Jeg skal ta det opp til alvorlig vurdering. "Speil" var ellers et svir å skrive; jeg brukte dag og natt i to år. Særlig natt. Bodde i ettromsleilighet midt i en høyblokk på Ammerud. Elvis Costello og kneip. Jogget om natten.
Jan

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!