ROER NED: «Fretwork» er en kursendring for Bjørn Berge, bort fra iveren etter å sette ny «verdensrekord i raskt gitarspill».  Foto: Bjørn-Owe Holmberg
ROER NED: «Fretwork» er en kursendring for Bjørn Berge, bort fra iveren etter å sette ny «verdensrekord i raskt gitarspill». Foto: Bjørn-Owe HolmbergVis mer

Kjapp bluesmann får Vamp-hjelp

Overivrige Bjørn Berge roer ned. Med stort hell.

||| ALBUM: Fret er det engelske ordet for båndet på gitarhalsen, og er det en som har vist seg som en særdeles ivrig «fretworker», til og med overivrig til tider, så er det Bjørn Berge.

Hans første studioalbum på tre år er også hans mest varierte. Gjennom å inkludere bysbarnet Øyvind Staveland (Vamp) på bratsj og fele, har haugesunderen lagt en ny dimensjon til sin musikk — noe som er særlig tydelig på det suverene åpningssporet «Crazy Times».

Berges konsert under Notodden Blues Festival var både en manifestasjon av ham som liveartist — helt aleine — og et varsel om en kursendring bort fra iveren etter å sette ny «verdensrekord i raskt gitarspill» hver gang.

«Fretwork» er mer variert og avbalansert enn som så. John Butlers heftige «Zebra» glir for eksempel over i Berges egenkomponerte «Skijumper», en var instrumental i likhet med den folkemusikkinspirerte — og overraskende — «Mountain Boogie», co-skrevet med Knut Reiersrud.

Men høydepunktet er likevel hans egen, melodiøse «Travelling Song», som er noe av det beste jeg har hørt fra Berge.

Kjapp bluesmann får Vamp-hjelp