Kjapt og intenst i «Battlefield 1943»

Vi har testet spillet.

SAN FRANCISCO (Dagbladet.no): «Battlefield»-serien har vokst seg stor og mangfoldig siden det første «Battlefield 1942», der spillere fikk spille nær sagt akkurat slik de ville på slagmarken - enten det innebar å kjøre ubåt, fly inn i kampen kjerne - eller ligge langt unna den med kikkertsikte.

Når serien nå hopper ett år fram i tid i «Battlefield 1943», skjer det i form av et lite, nedlastbart spill på PS3s PlayStation Network, Xbox 360s Live Arcade-tjeneste og pc.

Denne formen tilsier at spillet ikke er like omfattende som de omfattende storebrødrene på pc, her får du tilgang på tre brett, tre klasser og en spillmodus. Ved at spillet alltid ligger lagret på konsollens harddisk betyr at det alltid er lett å hoppe inn i spillet for en kjapp omgang med krigføring i stillehavet, en umiddelbar tilgjengelighet som spillet er tilpasset på best mulig vis.

Det at spillet er lett tilgjengelig, betyr imidlertid ikke at at spillet er en lett affære rent spillmessig. Dette er ikke «Battlefield for Dummies», bare en med konsentrert versjon som likevel vil appellere til mer erfarne krigsspillveteraner.

Gode kontrollere
Vi fikk prøvespille på Iwo Jima-brettet på Xbox 360-versjonen av spillet på et presseevent under GDC i San Francisco. Kontrollene er svært sensitive for å være et skytespill på konsoll, og det er like kjapt å snu seg rundt som når man spiller med mus og tastatur.

Dette medfører at det kan være vanskelig å finsikte helt i starten, men straks du har spilt et par runder sitter refleksene som de skal - noen vil kanskje trenge litt mer tid før de klarer å styre flyene med naturlig eleganse.

Iwo Jima-brettet består av en hovedøy med to hangarskip på hver side - en hver for japanerne og amerikanserne. På øya er fem baser som lagene må kjempe om å ha kontroll over, og det laget som enten overtar alle basene først, eller klarer å holde hodet over vannet rent poengmessig, stikker av med seieren.

Alt du gjør i spillet reflekteres nemlig i poeng. Du får for eksempel ti poeng for å drepe en fiendesoldat, ti poeng for å overta en base, og litt mindre poeng for å bidra til nevnte ting. Etterhvert som du har fått nok poeng går du opp i rang - men akkurat hva en økt rang vil medføre spillmessig framsto litt uklart da vi spilte.

Bombefly
Siden kartene er forholdsvis små, er det også begrenset hva slags kjøretøyer du får anledning til å styre. Det er ikke like stort mangfold av store fartøyer slik vi er vant til fra de større «Battlefield»-spillene, men du får like fullt tilgang til tanks, jeeper, båter og fly, i tillegg til antiluftskyts og fastmonterte maskingeværer.

En artig nyhet er muligheten for å oppsøke en bunkers som lar deg hoppe rett inn i styringen av tre bombefly som i stor høyde flyr inn mot øya. Du kan styre flyenes retning, for så å bevege deg ned i buken for å slippe bombelasten idet flyet beveger seg over områder med stor fiendekonsentrasjon.

Dette er et svært kraftig angrep, og motstanderen vil derfor ha interesse av å skyte ned flyene før de kommer over øya.

Raskt og smertefritt
Rent grafisk er ikke «Battlefield 1943» et kvantesprang i forhold til tidligere spill i serien, men det er pent lite å utsette på dette så lenge kampene med opptil 24 spillere av gangen flyter så raskt og smertefritt som det vi opplevde.

Når spillet slippes i mai vil det temmelig sikkert bli en umiddelbar nedlastingshit, forhåpentligvis med flere kart og andre tillegg tilgjengelig for nedlasting i tiden etter det.

«Battlefield»-fans kan forøvrig også glede seg til et gjensyn med «Battlefield: Bad Company». Vi fikk se en spillsekvens fra den eksplosive oppfølgeren på samme event - og vil fortelle mer om det i begynnelsen av neste uke ...