Kjedelig bloddoping

"Thriller" om drap, sovepiller og fiskeblod.

Lager du først en thriller med sovemidler i hovedrollen, må den nødvendigvis bli noe sløv. Men selv i halvsøvne burde herværende regissør, manusforfatter og produsent ha skimtet konturene av de gapende hull i historien om søvngjengeren Ulrik Hansson (Ralph Carlsson) og hans mulige omgang med kniv i nattas mulm og mørke. Hansson slumrer inn på en blanding av rødvin og piller og våkner en dag opp med mistanken om at han kan ha tatt livet av sin familie i søvne. I alle fall er mannen dekket av fiskeblod. Stoffet dukker opp igjen og igjen, men det tar et tungnemt svensk politi utrolig lang tid å identifisere det. Derfor ikke det minste rart at når svenskene også havner i Oslo, venter en skeptisk Bjørn Sundquist på perrongen iført politifrakk og lurer på om söta bror egentlig har kontroll.

Vi konstaterer at Svenska Järnvägar holder ruta, samt at kontroll uteblir. Ved hvert eneste kritiske punkt i denne «thrilleren» dukker spørsmålet «hvorfor» opp. Og vi noterer at oftest ville det holdt å ta en telefon, så var mysteriene oppklart. På den annen side ville det da ikke blitt noen film, hvilket hadde vært best - slik en egentlig god idé her er drept av skjødesløst slums. Overtydelige filmatiske virkemidler, svake persontegninger og en dialog som i lange perioder består av rene selvfølgeligheter, hjelper ikke på annet enn den ufrivillige komikk. «Sleepwalker» er en grei advarsel mot uvettig bruk av alkohol og piller.

<B>SLØV:</B>En thriller med sovepiller må bli sløv, skriver Dagbladets anmelder.