Kjedelig gjensyn med Steely Dan

For mye fyllstoff når Steely Dan tar opp tråden fra 20 år tilbake.

Tida har tilsynelatende stått bom stille for Steely Dan, som her gir ut sin første plate med nytt materiale siden 1980. Ingen skal beskylde Walter Becker (gitarer/bass) og Donald Fagen (vokal/keyboards) for å lage enkel musikk.

Den distinkte og sofistikerte lyden er den samme og tekstene er like kryptiske. Men comebackplata mangler de flotte låtene med de catchy refrenglinjene fra storhetstida, som «Babylon Sister» fra «Gaucho» (1980) og «Josie» og «Peg» fra «aja» (1977) - et lite mesterverk innen jazzrock-sjangeren.

«Janie Runaway», «Cousin Dupree» og tittellåta har anslagene, men totalt sett framstår de vel 51 minuttene med kalifornisk, bassdrevet jazz-rock-fusion-pop som uttværende, repeterende (som vanlig), likegyldige og ganske kjedelige. Plata setter seg bedre etter hvert, men blir aldri noe mer enn et hyggelig gjenhør.