Kjedelig grådighet

Lederlønninger, fallskjermer og økende forskjeller førte angivelig til storstreiken. Og da streiken var over i går, tok Oddvar Stenstrøm og «Holmgang» et oppgjør med grådighetskulturen.

Med sentrale politikere i studio. Og så fikk vi en ganske ordinær politisk debatt som bare viste at ingen av dem har noen oppskrift på å forhindre at næringslivstoppene bevilger seg lønn og etterlønn utenfor både rettferdighet og fornuft. Vi som så fram til en oppvask om grådighet og misunnelse, fikk i stedet en ganske ordinær partilederdebatt om et hvilket som helst samfunnsspørsmål.

Forslagene

For de parlamentariske lederne er programforpliktet til å forfekte sine egne partiers fortreffelighet, og det ble igjen en debatt om hvem som foreslo hva sist vinter eller vår. Med Carl I. Hagen som soleklar vinner, fordi Fremskrittspartiet til enhver tid har et helt arkivskap med forslag i Stortinget å vise til. Og Hagen vinner fordi han så elegant klarer å framstå som talsmann for både den lille mann og den lille millionær. Gjerne i samme setning. Mens Hill-Marta Solberg og Kjell Magne Bondevik ble sittende litt tafatte fordi deres partier ikke har foreslått stort annet enn lettelse i opsjonsbeskatningen.

Kristin Halvorsen snakket et språk folk forstår, men det var ikke nok til å gi debatten nerve. Det var synd, for det er nettopp lederlønningene folk flest snakker om på arbeidsplasser og kafeer denne våren.

Walkover

Så næringslivstoppene vant på walkover. De var i alle fall ikke med. Og hvorfor var ikke en eneste direktør, disponent eller styreformann med en smule fallskjerm med i debatten om nettopp deres grådighet? Hvis det er så mange fallskjermjegere som de sier, måtte det da være mulig å hoste opp en. Det kunne vært artig å se andre enn den sympatiske Harald Norvik forsvare millionene sine. Vi ble avspist med politikere og Nei-general Per Østvold som fortsatte i kjent stil i «Redaksjon 21» der han ertet på seg finansanalytikere. Der ble det en ganske heftig debatt om lønnsoppgjør og renteoppgang, og ikke minst om finansanalytikernes rolle.

Knut Anton Mork fra Handelsbanken ble ganske provosert fordi hans faglige integritet ble trukket i tvil. Den reaksjonen kunne jeg forstå, men ellers gikk rentedebatten over min forstand og ganske langt inn i Knut Olsens.