FORDREID: Gjevjons monomane fokusering på Lars Vilks tegning av Muhammed virker både innskrenket og fordreid, skriver Paul Grøtvedt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet.
FORDREID: Gjevjons monomane fokusering på Lars Vilks tegning av Muhammed virker både innskrenket og fordreid, skriver Paul Grøtvedt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet.Vis mer

Kjedsomhetens estetikk

Det forundrer meg at kunstneren Tonje Gjevjon ikke kjenner historikken bak provokasjonsprinsippet i kunsten.

Meninger

Tonje Gjevjon er en pussig skrue i norsk kunstliv. Hun skriver ofte om ting som irriterer henne, mest om kunst naturligvis, hun er jo kunstner selv. Derfor preges da også hennes ytringer av det som er typisk for standen, nemlig en beskjeden evne til intellektuell klarhet. I sin artikkel «Ytringsfrihet über alles» tenker hun da også over stokk og sten.

Folk i Skandinavia, så også kunstnerne, er belemret med velstand og kjedsomhet, skriver Gjevjon. I denne utrivelige kjedsomhet får kunstnerne behov for å provosere. De krenker i hytt og vær, men først og fremst muslimer, som særlig lar seg provosere av Muhammed-karikaturer. I så henseende synes den svenske kunstneren Lars Vilks å være Gjevjons mest mislikte provokasjonsobjekt.

Hennes monomane fokusering på Lars Vilks tegning av Muhammed virker både innskrenket og fordreid. Hvis vi ser den i forhold til Charlie Hebdos aggressive karikaturer av muslimske, kristne og ellers politiske maktmennesker, virker det nærmest som Vilks har skjønnmalt profeten. Burde ikke Gjevjon her ha utvidet det geografiske perspektivet, hvis det nå er provokasjonsprinsippet hun går i rette med? Da ville hun kanskje ha sett at motivasjonen ikke er basert på kjedsomhet, men forankret i en kunstnerisk strategi av gammelt europeisk merke.

Det forundrer meg at kunstneren Tonje Gjevjon ikke kjenner historikken bak dette provokasjonsprinsippet, som fra midten av 1800-tallet og fram til i dag har vært den herskende strategi for nyskapende kunstneriske uttrykk. Ikke på grunn av kjedsomhet, men som opprør mot urett fra maktmennesker og -institusjoner.

Mulig Tonje Gjevjon kjeder seg i den Skandinaviske velstanden, og at lek med snill kunst gir henne mening med livet. Greit nok, men kjedsomheten er neppe årsaken til at kunstnere flest prøver å være skapende i en profesjon som er underbetalt og lite preget av velstand. Gjevjon bør selv se i det geografiske og historiske speilet, så forstår hun kanskje mer av den europeiske virkelighetens verden, og ikke bare den skandinaviske navlen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook