Kjeeedelig

«Under solen» kan trygt sees i halvsøvne uten at man går glipp av et eneste, langdrygt poeng. En gudsjammerlig kjedelig orgie i solskimrende bilder.

Colin Nutley, mannen bak de populære «Ä nglagård»-filmene, har gått til alle ytterligheter i denne filmen. Ikke siden tidenes morgen har du sett gylnere sol, grønnere enger, gladere frittgående høns, en mer trofast hund eller en mer klomsete bonde. Alt dette på den svenske landsbygda, hvor gardbrukeren Olof (Rolf Lassgård) midt på det uskyldige 50-tallet annonserer etter husholderske og får Ellen (Helena Bergström) i fanget. Hun har verdens rødeste negler, verdens rødeste munn og forstyrrer vennskapet mellom eiegode Olof og hans sleske kamerat Erik (Johan Widerberg).

Rolf Lassgård er en god skuespiller, men når 90 prosent av scenene i «Under solen» er dobbelt så lange som de burde være, får du mest følelsen av at Nutley er ute etter å seigpine både publikum og aktører. Eller gi oss solstikk, for selv når regnet øser ned i Sverige, ligger liksom gylne stråler på lur.

Til overmål står Chieftains-medlemmet Paddy Malone for musikken, som er umiskjennelig irsk. Forvirrende. Som om Nutley ikke helt vet hvor han befinner seg.
Men det vet vi: På feil film. En traurig og v-e-e-ldig lang film.