Kjekk å ha, han Sunde

«Møte seg sjøl i døra» heter en av sangene på Øystein Sundes første plate på seks år, og det har vel egentlig også vært hans varemerke.

CD: Men hvorfor skulle han fornye seg, han som gjør det bedre - og selger mer - enn de fleste? Showet «Øystein Sunde ... og vel så det» er spilt 185 ganger og sett av 90 000. Sju av de 13 sangene derfra er med på plata, spilt inn i perioden 1997- 2004.

Personlig

«Sånn er\'e bare» representerer ikke noe stort stilbrudd, men med singelen «Ute var det sol» viser Sunde at han også kan ha en mer seriøs side. Den er noe av det beste han har skrevet, fordi den viser en annen og sårbar - og personlig - side av tøysekoppen. Han gjør seg selv mindre forutsigbar. Tenk det, Sunde som melankoliker! Han som i 35 år har vært en slags norgesmester i tøysesang på morsmålet, med velsmurt snakketøy og imponerende ordakrobatikk.

Kanskje var det for mye forlangt å få mer av samme kaliber, for i stedet handler det her - i velkjent stil - om «Hest som er best som pålegg» , bikkja Tass, piercing, håndverkerproblemer, reservedelsmennesket, internett-trøbbel (med innlagt bøy og tøy med trygge Reidar Morset som en fiffig kontrast), dugnadshelvetet og fjellvadefuglen boltitten som ingen bryr seg om.

Musikalsk stand-up-er

Riktignok kommenterer Sunde sjelden aktuelle saker i sine sanger, men på mange måter er han likevel en musikalsk stand up-er som sjonglerer med fenomener i tida. Musikalsk er han innom viser, bluegrass, country, rock, gammaldans - og til og med noen blues- og jazztoner. «Dans på «Röhmertopf» er et svar på Ole Ivars\' «Dans på Skjermertopp» og plata avsluttes med «Aftenbønn» , spilt inn i Nashville. «Ringen er sluttet» , som det heter i en annen låt.

Som alltid er Sunde i selskap med strålende musikere, i form av det faste bandet fra showet og en rekke gjesteartister. Selv er han jo også en knakende god gitarist, men som kollega Eldar Vågan i Vazelina Bilopphøggers har han kanskje lett for å tøyse det litt bort av og til. Men uansett er han veldig god på å være Øystein Sunde, og han må tas som han er. Sånn er\'e bare.

Men coveret må være et av årets slappeste!