I GLANSDAGENE: Kjell Heggelund og William Nygaard ønsket alltid velkommen til Aschehougs hagefest ved å håndhilse på gjestene. Her blir Dag Solstad ønsket velkommen i 2004. Foto: NTB/Scanpix
I GLANSDAGENE: Kjell Heggelund og William Nygaard ønsket alltid velkommen til Aschehougs hagefest ved å håndhilse på gjestene. Her blir Dag Solstad ønsket velkommen i 2004. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Kjell Heggelund (1932-2017) hadde også en kriminalistisk side

Lyriker, barokkforsker og Aschehoug-direktør - og en elsker av god krim.

Meninger

I Oslo pågår den sjette utgaven av Krimfestivalen for fullt. 65 forfattere fra inn og utland gjør rede for sine motiver. Professor Hans H. Skei har som juryleder i Rivertonklubben presentert årets kandidater til Den gylne revolver. Mange merket seg at hele fire av de fem nominerte har fått prisen før, Karin Fossum, Unni Lindell, Chris Tvedt og Torkil Damhaug. Pluss Bjørn Olav Nordahl.

Hans H. Skei er i dag vår ledende forsker på området. Den som i sin tid dro sin yngre kollega på Blindern inn i den blodige varmen, var nylig avdøde Kjell Heggelund (1932-2017). Mye flott har vært skrevet om barokkforskeren, Peter Dass-redaktøren og Holberg-oversetteren Heggelund, den litterære direktøren i Aschehoug Forlag og ikke minst om hans tre legendariske diktsamlinger. Men ingen har skrevet om Heggelunds fascinasjon for kriminallitteraturen og hans virksomhet som ambassadør for dette mørke hjørnet av diktningen.

Heggelund leste krim som ung og samlet på Forlagshusets pulp fiction-serie Maskebøkene. På 1970-tallet var han Sigmund Hoftuns støttespiller i utgivelsen av Den svarte serie. Heggelunds favoritter var Ed McBain, Georges Simenon, John Dickson Carr og Rex Stout. Han deltok i etableringen av Rivertonklubben. I 1974 bannet han i kirka ved å opprette krimseminarer til mellomfagsstudiet i litteraturvitenskap sammen med Nils Nordberg, seinere Hans H. Skei. I 1976 var han medredaktør for Basars berømte spesialnummer om krim. Sammen med Nordberg redigerte han boka «Kriminallitteraturen» (1978) og12 binds serien «Norsk krim & spenning» (1985).

For øvrig var det Heggelund som fikk den nynominerte Unni Lindell til Aschehoug. Hun sendte en diktsamling til forlaget, under pseudonymet Maria Frost. Heggelund ringte damen og ba om et møte. Da Lindell dukket opp til avtalt tidspunkt, beklaget Kjell at han ikke kunne snakke med henne. Han hadde et møte med en som het Maria Frost. «Det er jeg som er Maria Frost,» sa Unni, og lyrikksamlingen «Min fars kjole er rød som reven» (1995) så dagens lys. Året etter kom «Slangebæreren». Resten er historie.

Jeg satt i fem år i Riverton-juryen sammen med Heggelund. Jeg husker hans vennlige, men inkvisitoriske form. En litterær Derrick. «Hva synes du om utviklingen på side 247, da Fredrik? Holder det mål?» Vi haddet det meget hyggelig sammen. «Hva er interessant med krim?» spurte jeg i et intervju til 70 års dagen. «Det gåtefulle,» svarte han. «Det fascinerer meg. Jegerinstinktet. Hovedpersonen i en krim er hele tida på jakt etter noe. I formen er mysteriene fulle av stereotypier. Gjenkjennelige ritualer. Samtidig er overraskelsen der, hele tida.»

Om lyrikken i forhold til krim’en sa Kjell: «Poesien er motsatsen til kriminalromanen. Den er opptatt av det som skjer inni mennesket. Den kan gjøre oss mer innrettet på oss selv og andre. Krim’en fokuserer på hva som er mistenkelig med andre mennesker. Slik jeg oppfatter poesien, er den mer i tråd med noe som ikke er sagt, som ikke er ferdig utformet.» En klok mann. Dypt savnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook