Kjeltringer, gangstere og banditter er de som er morsomst å skildre

Elmore Leonard ga det kriminelle dramaet nytt liv.

I NORGE: Elmore Leonard er død. I 1989 besøkte han Norge. Dagbladet skildret møtet med ham i et tosiders oppslag med tittelen «Skurker er også mennesker».
Foto: Tom Martinsen/Dagbladet
I NORGE: Elmore Leonard er død. I 1989 besøkte han Norge. Dagbladet skildret møtet med ham i et tosiders oppslag med tittelen «Skurker er også mennesker». Foto: Tom Martinsen/DagbladetVis mer

Når historien om utviklingen av nyere krim skal skrives, vil mye plass bli viet Elmore «Dutch» Leonard (1925-2013).  Leonard var selve guruen, el maestro, thrillerens grand old gentleman, replikkunstens trapesartist, stilens elegantier, strukturens kammermusiker.

Han var også det mest ujålete du kan tenke deg, ribbet for nykker, en håndverker som jobbet åtte timer hver dag og en mann som ikke hadde rørt alkohol siden klokka ni om morgenen, 21. januar 1977. Han utga bøker nesten årlig inntil han døde tidligere denne uka, nesten 50 i alt siden debuten i 1953 med «The Bounty Hunters».

De siste åra jobbet han også med TV-serien «Justified», som har gått i hittil fire sesonger. Starten på den femte er satt til januar neste år.

I 1989 hadde fotograf Tom Martinsen og jeg det privilegium å møte Elmore Leonard i Oslo. En usedvanlig imøtekommende mann, som satte pris på at vi var blant de få som kjente bøkene hans. Kortvokst, tynn, kjederøykende, gråstenkt i skjegget, tynn i håret bak en høy panne og med smale øyne bak et par sterke briller.

Vi pratet i timevis. Han hadde et meget bevisst forhold til skrivekunsten, selv om han ikke brukte et ord som «kunst» om det han drev med. Som forbilder nevnte han på den ene siden den stilistiske fornyelsen til Ernest Hemingway. På den andre siden balanserte han det trykkende alvoret hos Hemingway med den absurde komikken til Kurt Vonnegut Jr.

Den eneste av sine samtidige han nevnte, var George V. Higgins, Boston-advokaten som gjorde replikkveksling til sitt estetiske prosjekt.

Elmore Leonard begynte å jobbe i et reklamebyrå tidlig på 1950-tallet for å forsørge familien, men skrev westernromaner om natta. Han utga ni romaner og en rekke noveller i de neste 20 åra, flere av dem ble kjente filmer.

Rundt 1970 gikk bunnen ut av westernmarkedet, og Leonard begynte å skrive samtidsthrillere. Konfliktene var ikke ulik de han skildret fra det ville vesten. Ofte handler det om et relativt alminnelig menneske som brått blir utsatt for truende elementer i tilværelsen. De må mobilisere all sin styrke for å redde seg selv og andre fra onde og kyniske krefter i tilværelsen.

De første han skrev, er også noen av de beste, «Mr. Majestyk», «52 Pick-Up», «Unknown Man No. 89», «The Switch» og «City Primeval». Men han fortsatte å holde en forbløffende høy kvalitet. Mange av romanene er blitt filmet (noen er blant de dårligste filmene Leonard selv kjente til). Mest pris setter han på «Get Shorty», Quentin Tarantinos «Jackie Brown», «3:10 til Yuma» (filmet to ganger) og «Out of Sight».

Da vi møtte ham, forklarte Leonard at han hadde størst glede av å skildre banditter og gangstere, psykopater, eksfanger og stupide kriminelle. Ideene hentet han fra avisnotiser og populærkultur. Vekten på plausible og underholdende biroller er noe av hans varemerke.

Sin teknikk har han best beskrevet i en liste over hva han unngår, i en liste på ti punkter. De går i hovedsak ut på å ikke skrive om været, bruke færrest mulig adverb, ikke bruke andre verb enn «å si» i dialoger, i det hele tatt skjære utenom patos og detaljerte skildringer av mennesker og omgivelser. Handlingen er alt. Hvis den er tett og treffende, ser leseren alt det andre for sitt indre blikk. Forfatteren bør være mest mulig usynlig.

Men Leonard understreker selvsagt at den som er god nok, kan gi blaffen i alle regler.

Angående forfattere som på død og liv må forklare og gi bakgrunn for alt som skjer, sa Leonard at han hadde lært mye av Anonyme Alkoholikere. «Der har de en grei holdning,» sa han. «Det spiller ingen rolle hvorfor du drikker. Men du må slutte med det, der ligger problemet.»