Norges helseminister Bent Høie gikk langt i å kalle legemiddelindustrien «kjeltringer» i norsk media i romjula. Han er i hvert fall klar på at de driver uetisk. Leger Uten Grenser er enig i kritikken – vi har sagt det samme i over 15 år.

Det er når Høie må betale stadig mer for livreddende medisiner til bruk i det norske helsevesenet at han skjønner hvor landet ligger. Andre politikere er enige. Endelig. Men kan de også se forbi Norges grenser?

Problematikken er global. De færreste legemidler produseres i Norge, og å håpe på at legemiddelfirmaene skal tilby det norske markedet – et av verdens mest kjøpesterke – en rimeligere pris for å imøtekomme myndighetenes kritikk er helt urealistisk.

Så lenge industrien har frie tøyler når det gjelder å bestemme pris på det endelige produktet, vil profitt prioriteres fremfor helse. Verden over.

Paradokset her er at det i stor grad er penger fra statskassen som er med på å muliggjøre utviklingen av disse medikamentene. På grunn av industriens insisterende hemmelighold rundt kostnader til forskning og utvikling er det vanskelig å si i nøyaktig hvilken grad. Men at en betydelig andel av all forskning på legemidler finansieres gjennom offentlige midler er det ingen tvil om.