VIL DE ELLER VIL DE IKKE?  «Da han møtte henne» handler om Harry (Billy Crystal) og Sally (Meg Ryan), og ble blant annet kjent for scenen der Sally faker orgasme på restaurant..
VIL DE ELLER VIL DE IKKE? «Da han møtte henne» handler om Harry (Billy Crystal) og Sally (Meg Ryan), og ble blant annet kjent for scenen der Sally faker orgasme på restaurant..Vis mer

Kjemitime på kino

«Da han møtte henne» fyller 25, og har ennå mye å lære bort.

Kommentar

Menneskenes hjerter forandres aldeles intet. Men det gjør filmene om dem. Denne uken var det 25 år siden den romantiske komedien «Da han møtte henne» hadde premiere. Historien om Sally (Meg Ryan) og Harry (Billy Crystal) tok utgangspunkt i spørsmålet om menn og kvinner kunne være bare venner, og besvarte spørsmålet med et klart nei. Samtidig beredte den grunnen for en ny gullalder for sjangeren.

Filmjournalist Mark Harris i Grantland ser «Da han møtte henne» som en videreutvikling av en annen innflytelsesrik sjangerklassiker, Woody Allens «Annie Hall». Utgangspunktet er den samme, sarkastiske, illusjonsløse jødiske humoren. Men i «Da han møtte henne» er den varmere og mildere, og fordelt på to protagonister som eier historien i like stor grad.

Sally og Harry er sjarmerende og smarte, men også kaotiske og usikre. Begge prøver og feiler i kjærligheten før forholdet dem imellom blir dypere. I tonen mellom dem ligger kimen til andre berømte, popkulturelle nittitallspar: Jerry og Elaine i «Seinfeld», og til Ross og Rachel i «Friends».

Nordmenn elsket både Sally og Harry og de filmatiske småsøsknene deres. Men i norsk filmverden var trenden knapt merkbar. Norsk filmbransje var preget av en gammel mistro mot amerikansk sjangerfilm, og publikum tvilte nok på at samme bransje kunne gjøre dette like godt som briter og amerikanere. De norske romantiske komediene som føles mest levende, «Mongoland», «Detektor» og «Buddy», flørtet egentlig bare sjenert med sjangeren, underveis i en annen historie.

Da «Kvinnen i mitt liv», med Thomas Giertsen og Ane Dahl Torp, hadde premiere i 2003, vakte det oppsikt at en norsk film ble bramfritt lansert som romantisk komedie. Filmen var godt besøkt, men senere forsøk som «Mars og Venus», «37 1/2», «Import Eksport» og «Mirakel» ble ikke møtt med stor interesse.

Disse bar da også preg av å være basert på iherdige konsepter - kjærligheten etter at de to har fått hverandre, voksen kvinne og yngre mann, kultur- og klasseforskjeller - snarere enn troen på den spesifikke kjemien, humoren og feilkommunikasjonen mellom mann og kvinne. Mange nyere amerikanske romcoms har for øvrig strevd med samme problem.

Romantiske komedier er billige å lage, og gevinsten, om filmen blir en hit, er stor. Men det er krevende. «Da han møtte henne» ble skrevet av en av sjangerens mest talentfulle manusforfattere, Nora Ephron, kort tid etter at hun var blitt forlatt, høygravid, av ektemannen, Watergate-journalist Carl Bernstein.

Kanskje har det noe å gjøre med de åpne skottene mot vemodet og fremtidsfrykten i den ellers lette, vittige filmen. Kanskje er tipset til andre filmskapere at den gode kjærlighetshistorien ikke har så mye å gjøre med kulturforskjeller eller klasseforskjeller eller røde, ytre snubletråder mellom dem de handler om, men bagasjen de bærer med seg og fremtiden de håper å få.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook