NY KALD KRIG: Kinesiske oppsynsskip og japanske kystvaktfartøy leker katt og mus i området rund de omstridte Diaoyu/Senkaku-øyene i Sillehavet. Foto: AP / NTB Scanpix
NY KALD KRIG: Kinesiske oppsynsskip og japanske kystvaktfartøy leker katt og mus i området rund de omstridte Diaoyu/Senkaku-øyene i Sillehavet. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Kjemper i Stillehavet

USA har skiftet strategisk tyngdepunkt fra Midtøsten til Stillehavs-Asia. Kina liker snuoperasjonen dårlig.

Er det mulig at fem ubebodde øyer kan utløse en krig mellom verdens tre rikeste land - USA, Kina og Japan? Bagateller har ført til kriger før i historien. Øyene i Stillehavet som på kinesisk heter Diaoyu-øyene og på japansk Senkaku-øyene, har symbolsk kraft nok til å trigge en storkrig.

Under konflikten ligger det som på amerikansk diplomatspråk kalles «the pivot» - vendingen. USAs uttalte målsetting etter å ha trukket seg ut av krigene i Irak og Afghanistan, er å snu sitt utenrikspolitiske fokus mot Asia og Stillehavsregionen. Denne strategiske vendingen har sammenheng med Asias økonomiske vekst og Europas tilsvarende stagnasjon. Europa er fortid, Asia er framtid.

Kinas økende styrke, både økonomisk og politisk, er blitt en utfordring for USAs hegemoni i Stillehavsområdet. I kraft av sin nye betydning forventer Kina at nabolandene skal føye seg pent inn i en asiatisk fold der Kina inntar et naturlig lederskap. At USA viser muskler i området oppfattes som en provokasjon i Beijing. Midt i denne symbolske maktkampen finnes det altså fem ubebodde øyer som er blitt tildelt en rolle som grenser til det lattervekkende.

For USA viser muskler i disse dager. Like før jul vedtok Kongressen sitt forsvarspolitiske budsjettforslag for 2013, der det heter at Senkaku/Diaoyu-øyene omfattes av artikkel 5 i den japansk-amerikanske sikkerhetstraktaten. Artikkel 5 forplikter USA til å forsvare Japan hvis landet blir angrepet.

Skulle Japan med andre ord oppfatte kinesiske fly eller marinefartøyer i området som en fiendtlig krenkelse av sitt territorium, og skulle det bli utløst skudd i et slikt tilfelle, kan krigen være et faktum i henhold til de amerikanske forpliktelsene. Sabelraslingen er øredøvende akkurat nå.

Konflikten om øyene i Øst-Kina-havet er gammel, men har tilspisset seg i løpet av denne høsten etter kontroversielle «landganger» som utløste både ord- og vannkrig mellom Japan, Taiwan og Kina. Et kinesisk regjeringsnotat hevder at øyene har tilhørt Kina siden Ming-dynastiet på 1300-tallet, men da Japan overtok Taiwan etter en krig med Kina i 1895, fulgte Diaoyu-øyene med. De ble tilbakeført til Kina i en traktat sammen med Taiwan etter det japanske krigsnederlaget i 1945, mener Beijing. I den alternative versjonen tok USA kontroll over øyene etter 2. verdenskrig, men overlot den til Japan igjen i 1972.

Det historiske fiendskapet mellom Kina og Japan er nøret opp av brennbar nasjonalisme på begge sider de siste månedene. Kinesisk politi har ikke lagt hindringer i veien for hatske og høylytte demonstrasjoner utenfor den japanske ambassaden i Beijing, og flere japanske firmaer har sett seg nødt til å stenge sine kontorer i Kina. Overvåkingsfly, kystvaktskip og fiskefartøyer har så vidt unngått fysiske konfrontasjoner. Det toppet seg like før jul da det japanske forsvaret sendte F-15 jagerfly for å avskjære kinesiske overvåkingsfly. Da eksploderte krigsretorikken i Kina.

På julaften trykket den kinesiske tabloidavisa Global Times, som eies av partiorganet Folkets Dagblad, en lederartikkel med temmelig åpne trusler overfor Japans nyvalgte statsminister Shinzo Abe og høyrekreftene i landet. I det kinesiske folk finnes det antipatier mot japanere som har dype røtter, og hvis de blir antent, har de utrolig kraft, advarer avisa.

«Hvis Kinas overvåkingsfly blir skutt ned under en konfrontasjon med Japans kampfly, vil den kinesiske offentligheten forlange at regjeringen tar hevn uansett kostnad. En unnskyldning holder ikke. Folk vil forvente at et japansk fly blir skutt ned som en gjengjeldelse,» skriver Global Times som understreker at Kina ikke finner seg i å bli gjort til latter i verdensopinionen. Lederartikkelen henvender seg også direkte til USA og Obama-administrasjonens rolle i konflikten:

«Selvsagt kan Japan gå til gjengjeldelse mot Kina, og slik utløse en storkrig. Hvis dette virkelig skulle skje, må Kina bare konfrontere Japan i en katastrofe som med viten og vilje er framprovosert av USA.»

Eksperter på begge sider av Stillehavet strides om realitetene bak krigstruslene. Det pågår et visst diplomati i kulissene i Beijing og Tokyo. Enkelte observatører setter et stort spørsmålstegn ved betydningen av USAs nyomvendte Asia-fokus. En eventuell militær konfrontasjon mellom Japan og Kina ville medføre økonomiske belastninger som USAs kommende budsjetter neppe tåler. «The pivot» er bare en strategisk oppvisning av status og makt, mener mange.

De mulige truslene mot Kina har flere avsendere. Landet har uløste territoriale konflikter med flere av sine naboer. I Sør-Kina-havet gjør Kina krav på 80 prosent av havområdene i en stor U-form som går nesten inn i fjæresteinene på Vietnam, Filippinene, Malaysia og Brunei. Flere av disse landene har militæravtaler med USA som innebærer felles flåteøvelser.

Kinas voksesmerter reduseres ikke akkurat av USAs nye blikk på utviklingen.