Kjemper om å tape velgere

Mens Høyre lover 19,4 milliarder i skattelettelser, slåss Jens Stoltenberg og Odd Roger Enoksen om hvem som kan øke skattene mest.

Ap vil ta inn mer skatt fra næringsdrivende. Sentrum vil øke den alminnelige skattesatsen og øke momsen med mellom ett og to prosentpoeng. Dette skal finansiere gode formål.

Men om ett år kan de pågående budsjettforhandlingene og stridighetene på det forestående Ap-landsmøtet fortone seg som et blekt minne. For da kan andre partier ha makt i Stortinget. Da kan Ap ha mistet sin regjeringsmakt og Sp sin blokkerende posisjon. Da kan det være Høyre og Frp som er de tyngste partiene i en borgerlig blokk sammen med KrF og Venstre.

I en slik blågul eller blågrønn blokk kan det fort bli Høyre som er tyngdepunktet i den økonomiske politikken, mens KrF garanterer for de ikkematerielle verdiene. Partiene vil være enige om følgende:

  • Lavere skatter, spesielt for næringsdrivende.
  • Salg av statlig virksomhet. Blant annet Statoil og SDØE.
  • Større innslag av private skoler.
  • Større innslag av private helsetjenester.
  • Kommunale tjenester ut på anbud i større grad enn nå.
  • Betydelige kutt i sykelønnsordningen.
  • Gradvis avvikling av investeringsavgift og formuesskatt.
  • Lavere matvarepriser og lavere overføringer til landbruket.
  • Lavere spritpriser (for å få bukt med hjemmebrenning og smugling).

HVORFOR LEGGER sentrumspartienes og Ap's ulike fraksjoner så mye energi i å vinne de enkelte slag, når de er i stor fare for å tape selve krigen?

- Årsaken til at folk forlater Ap er at partiet ikke skjønner at de må senke skatten i en situasjon hvor Norge går godt økonomisk, sier Høyres finanspolitiske talsmann Per-Kristian Foss.

- Men det sentrumspartiene nå sysler med, er trolig enda mer upopulært enn Ap's forslag: En til to prosents økning av momsen og en til to prosents økning av alminnelig skatt. Her vil et borgerlig flertall på Stortinget, som forutsetter at KrF dropper forbindelsen til Sp, stå for et taktskifte.

- Dessuten må vi bli kvitt illusjonene om at vi blir kvitt forskjellene ved å gi dem med høyest lønn mer skatt. Man kan ikke bekjempe markedskreftene med skatt, sier Foss.

- Det norske samfunnet vil bli vesentlig forandret, hvis disse fire partiene får flertall ved valget. Det som foregår i finanskomiteen i disse dager, vil fortone seg som ganske kuriøst i et lengre perspektiv. Vi vil få det shoppingstyrte samfunn, hvor lommeboka i større grad vil avgjøre hva slags skole, omsorg og helsetjenester folk får. Vi vil få et mer klassedelt samfunn, sier SVs finanspolitiske talsmann, Øystein Djupedal.

- Vi i Venstre er opptatt av å modernisere og rydde opp i offentlig sektor. Vi vil slippe Jørgen (Kosmo red.anm.) løs, fri ham fra Kommuneforbundets åk. Vi vil frigjøre alle i skolen og i helsevesenet fra alle unyttige oppgaver. Vi vil ha slutt på kontrollmanien og millimeterrettferdigheten, sier Terje Johansen.

- Hvis valget skulle ende med et slikt flertall, slipper vi å krangle om hvorvidt staten skal være en dominerende eier i mange virksomheter. Statens oppgave er å holde næringsdrivende i ørene - ikke å eie deres virksomheter.

- Vi vil bruke skatter og avgifter for å styre atferden til folk og bedrifter. Vi vil mer enn å kreve inn penger, sier Johansen.

FRP'S NESTLEDER og finanspolitiker Siv Jensen mener det vil skje en grunnleggende endring av den økonomiske tenkningen hvis et slikt flertall oppstår.

- Der Ap har pratet, vil det bli handling. Det er behov for omfattende endringer i offentlig sektor. Det vil bli kraftige endringer i skattesystemet. Vi vil trolig bli enige om et flatere system som hindrer skattetilpasning og -triksing. Det vil også være lettere å håndtere for småbedrifter. Det vil bli innstramminger i sykelønnsordningen. Pensjonssystemet vil bli mer fondsbasert. Arbeidslivet vil få et mer fleksibelt regelverk. I dag er arbeidslivets lover en hemsko for næringslivet. Skole- og helsetjenester vil bli mer brukervennlige.

- VI VET AT PARTIENE som lokker velgerne med store skatter og avgiftslettelser, vil bli populære. Og vi vet at de som viser ansvar og holder igjen, får problemer med opinionen. Men vi kan ikke delta i jakten på velgere på Frp's premisser, sier sentrumspartienes statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik. Han vil ikke spekulere på hva som skjer med sentrumsalternativet etter valget, og ønsker heller ikke å utelukke andre alliansepartnere for KrF.

- Det er sentrumsalternativet vi går til valg på, og det er det vi tror på, sier Bondevik.

SENTERPARTIETS LEDER Odd Roger Enoksen erkjenner at ikke alle budsjettforslag er egnet til å øke velgeroppslutningen.

- Ikke alle gode ønsker kan oppfylles samtidig. Vi må foreta et politisk valg. Vi velger å slå ring om velferdsstaten framfor å satse på sterkere vekst i hver enkelts privatøkonomi, sier Enoksen.

Ap's Dag Terje Andersen tror velgerne på lengre sikt vil belønne ansvarlige partier.

- Vår hensikt med budsjettforhandlingene er ikke å skyve velgerne fra oss.

Vårt opplegg ivaretar mange ulike hensyn og vil gi tillit over tid.