PENGER: Knut Nærum er en av flere norske forfattere som i samlingen «Jeg fant, jeg fant!» har skrevet barnedikt inspirert av Askeladden. Han har bidratt med et dikt om hvordan penger kan føre en på ville veier. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PENGER: Knut Nærum er en av flere norske forfattere som i samlingen «Jeg fant, jeg fant!» har skrevet barnedikt inspirert av Askeladden. Han har bidratt med et dikt om hvordan penger kan føre en på ville veier. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Kjendisene har latt seg inspirere av Askeladden

Hva fant du nå da?

ANMELDELSE: «Jeg fant, jeg fant!» er en samling barnedikt hvor en håndfull norske forfattere og musikere har latt seg inspirere av Askeladdens velkjente uttrykk. Grovt inndelt har forfatterne latt seg inspirere på tre forskjellige måter.

De fleste har tatt tak i selve sitatet og spunnet omkring det, slik Odd Nordstoga har gjort med sitt dikt som begynner som følger: «Eg fann ein dikt i en hage.»

Nordstogas dikt er greit nok, med fin bruk av bokstavrim, særlig avslutningsvis, men det blir neppe en instant classic, til det mangler diktet brodden og gjenkjennelsen som andre bidragsytere i samlingen har greid å formidle.

Makabert og gjenkjennelig En av dem som har greid det er, er Ingelin Røssland. I likhet med andre har hun tatt tak i situasjonen til Askeladden snarere enn sitatet.

Røsslands dikt «Amputasjon i tre deler» er formet som en samtale mellom to barn på oppdagelsesferd i sjølivets anatomi.

Kjendisene har latt seg inspirere av Askeladden

Diktet er humoristisk, passe makabert og gjenkjennelig for både voksne og barn. Her er et utdrag:

(...) Veks kloa ut igjen?
Ja, det er noko alle veit.
Føtene og?
Ja, føtene og.
Så viss eg nappar av ein fot, så er ikkje det så farlig?
Prøv då vel.
Gjer det ikkje vondt?
Det er berre ein krabbe.
Kan eg nappa av to føter?
Kan du vel.
Oi, no går den litt rart.
Kanskje den går beint igjen, viss du nappar av ein fot på andre sida og?
Oi.
Oi.
Kanskje den kan få en protese?
Prøv med ein kvist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et variert uttrykk I tillegg er det enkelte forfattere i «Jeg fant, jeg fant!» som, i alle fall tilsynelatende, har valgt å se bort fra både sitatet og situasjonen. Linde Hagerup har for eksempel skrevet et dikt om Gunn som er sinna og gjør alt det barn trasser med (og litt til).

Dette bidrar til å gi samlingen et ganske variert uttrykk. Det er fint.

Varierende er også lengden på diktene. Mens noen har gått for det stringente, har andre gått for det ekspanderende og nærmer seg fortellingen (eller eventyret).

Felles er like fullt bruken av klassiske virkemidler som enderim, bokstavrim og besjeling. To unntak er Vilde Heggems og Ingrid Storholmens dikt som har en mer abstrakt billedbruk og dermed utfordrer barnediktsjangerens «letthet».

Familie- og dyreliv Tematisk er vi innom det meste innen familie- og dyreliv. Vi møter Rulle som ikke greier å si «r» i Mari Bremnes Eses gjenkjennelige dikt, og Gro Dahle lar oss hilse på husdyrene mens Nicolai Houm introduserer oss for skogens dyr.

Plass til et utelukkende lystig, lekent og rytmisk dikt i form av Hans Sandes «Jada» er det også.

Dessuten er det disse diktene som kan plasseres i kategorien «moralsk oppbyggelige».

Knut Nærum har for eksempel skrevet et vellykket dikt om hvordan penger kan føre en på ville veier; særlig ille blir det for en stakkars mor som blir brukt som kasteball og blir sittende i takrenna.

HAR BIDRATT: Lillebjørn Nilsen. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
HAR BIDRATT: Lillebjørn Nilsen. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer

Lillebjørn Nilsens «Tapt papirark» handler om at man ikke skal sørge over tapte minner, blanke ark også har en verdi, skjønt diktet framstår som paradoksalt nok litt tomt, kanskje fordi det sier mer enn det dikter.

Det er få som har skrevet så godt om blanke ark som Alf Prøysen.

Samlivsbrudd Finn Iunkers dikt «Lost and found» skiller seg ut i den forstand at det tar for seg samlivsbruddet og den brokete familiesituasjonen mange barn og voksne i dag opplever.

Og da har vi inne på det eneste jeg savner i samlingen; det vonde, det dystre, i livet. Kanskje skulle det vært plass til mer av det.

En leken og lystig samling Illustrasjonene har Yokoland stått for, og de korresponderer forholdsvis direkte med diktene, i en collagepreget og humoristisk tone.

Noe som understreker inntrykket av at «Jeg fant, jeg fant!» alt i alt er en lystig og leken samling.

HUMOR: 25 forfattere har bidratt med dikt til «Jeg fant, jeg fant!». Yokoland har laget humoristiske illustrasjoner til boka. Denne står til Linde Hagerups dikt «Gunn».
HUMOR: 25 forfattere har bidratt med dikt til «Jeg fant, jeg fant!». Yokoland har laget humoristiske illustrasjoner til boka. Denne står til Linde Hagerups dikt «Gunn». Vis mer

Litt blanda drops som i antologier flest, men de beste diktene vil jeg tro fungerer for både voksne og barn.