Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kjendisfabrikken fyller 40

Ingen annen institusjon har skapt så mange kjendiser i Norge som NRK TV. Vi har snakket med en fra hvert tiår.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjendisene hjem i stua

60-tallet

METTE JANSON

66-åringen ble ansatt i Dagsrevyen allerede i 1959 og er en av de få pionerene som fortsatt er i NRK-systemet.- Vi var 54 fjernsynsansatte i august 1960, nå tror jeg det er rundt 10 av oss som begynte da igjen, sier Mette Janson.

- Vi ante ikke hvor historiske vi skulle komme til å bli. Hadde jeg visst det, så skulle jeg skrevet flere dagbøker og tatt vare på flere papirer fra starten, sier Janson, og tenker tilbake til den banebrytende oppstarten av Dagsrevyen, som i begynnelsen var på lufta klokka 20.00 tre kvelder i uka.

Janson ble i Dagsrevyen i seks år og jobbet både som journalist, reporter og nyhetsoppleser (anker).

- I ettertid har mange trodd at jeg startet i NRK som hallodame. Men slik var det ikke for meg, ler Janson, som forlot Dagsrevyen til fordel for NRKs Opplysningsavdeling i 1965.Her ble det blant annet kulturprogrammet «Teaterspeilet» og det legendariske intervjuet med Tarjei Vesaas.

- Det var det første tiåret i NRKs historie det skjedde mest. Det er det ingen tvil om. Etterpå har det handlet mye om å snu den omtalte «bunken», sier NRK-veteranen.

For Mette Janson ble arbeidsavtalen med NRK begynnelsen på et over 40 år langt «ekteskap» som varer ennå. Hun har blant annet laget morgendagens jubileumsprogram, et intervju med den første fjernsynsdirektøren Otto Nes. Og den 3. oktober er hun på plass med en ny runde med «Ettermiddags-TV».

70-tallet

RAGNE TANGEN

Tante Ragne ble en fjernsynets virkelig store barne-TV-kjendiser. Det startet egentlig med radioens «Kosekroken», men programmet ble adoptert av fjernsynet, og dermed ble tante Ragnes ansikt rikskjent.

- Vi var ofte på skjermen, fordi vi var få programledere, minnes Ragne Tangen (72), som var fast ansatt i NRK fra 1963.

I begynnelsen var barne-TV bare fredagskveldene, men på 70-tallet ble det utvidet til to dager i uka.

- Søndager skulle vi lage eventyrstund. Men prisen skulle ikke overstige 2000 kroner pr. program - alt inkludert.De som var småbarn på 70-tallet nikker nå gjenkjennende til månedsmagasinet «Du og jeg og vi to», med hunden Burre, postmannen og vaktmesteren. Pernille og mister Nelson ble med på lasset fra 60-åra, og serien med de to på tivoli slo gjennom for fullt.

- Hvordan er det å tenke på det nå?

- Det er veldig rart. Nå skal noen av dem vises igjen. Vi synes det var viktig at ting ikke skulle gå så fort for barn. Det blir spennende å se hvordan dagens barn tar det.- Det var egentlig en rystende opplevelse å være hele Norges «tante». Mine egne barn syntes ikke det var noe stas å måtte dele meg alle norske småbarn.

Men barnebarna nyter godt av hennes innsats. Pernille og mister Nelson bor hjemme hos Ragne i Asker og har opptreden hver jul.

80-tallet

DAN BØRGE AKERØ

Så du på NRK på åttitallet, kunne du ikke unngå å se Dan Børge Akerø (49). De fem første åra som Dagsrevymedarbeider før han 1. januar 1986 tok skrittet over til underholdningsavdelingen.

- Først ble det FreDan. Både om våren og høsten i 1986 og vårsesongen i 1997. En morsom tid, minnes Dan Børge Akerø. FreDan hadde internasjonalt snitt, men var like fullt NRKs egen idé. Talkshowet ble en kjempesuksess, og dermed ville fjernsynsledelsen flytte ham over til ukas beste TV-dag - lørdag. Og så ble det LørDan.

Nok en suksess, som varte ut hele tiåret. Krølltoppen med den smittende latteren gjorde kjempesuksess i TV-stuene rundt i landet.

Men det er ikke sin egen innsats Dan Børge mener er mest toneangivende for NRK dette tiåret.

- For nyhetsavdelingen ble det en revolusjon når man gikk over fra å bruke film til å bruke elektronisk opptaksutstyr. Nå slapp man å gå innom mørkerommet med filmrullene. Dessuten ble det mulig å sende fra flere steder i landet og verden samtidig - ved å bruke såkalte linker.For sportsredaksjonen ble også dette tiåret noe helt nytt. De store mesterskapene ble dekket i hele sin bredde med store sendeflater.

Dessuten møtte NRK konkurranse fra norske og utenlandske TV-kanaler for første gang.

90-tallet

BÅRD T. JOHANSEN

Han blir forbundet med NRKs 90-tallshumor. Og overrasket alle da han laget fiskeprogrammer.

- Men det er Otto Jespersen som skal ha æren for den banebrytende humoren i NRK. Da vi så hva han fikk til, skjønte vi at takhøyden var stor i NRK. Dessuten tror jeg mange i NRK var klar for et generasjonsskifte. I dag synes jeg nesten synd på NRK-ansatte over 45 år.

- Unge programledere tar mer og mer over, sier Bård Tufte Johansen (31).

I 1993 tok han plass i ei brakke som huset kanalens U-redaksjon. En gjeng villstyringer som aldri ble tatt helt på alvor av NRK-veteranene. Sammen med Harald Eia, Marit Åslein og Jo Raknes laget han «70-tallskameratene» og gjennombruddet var et faktum. Oppfølgingen med «Lille-Lørdag» etter utført siviltjeneste (i NRK) ble en ny suksess.

- Jeg er litt stolt at vi blir forbundet med 90-tallshumoren i NRK. Men av og til får vi æren for noe vi ikke har gjort, medgir han. Som fikk sin andre guttedrøm oppfylt for fire år siden. Han fikk lage fiskeprogram fra Argentina.

- Tidligere har fiskeprogrammene dreid seg om floraen rundt fiskeelva, sukker Bård, som har 12- 13 andre fiskeprogrammer på samvittigheten - alle basert på å være underholdningsprogram for flere enn fiskefreakene. Og nå drømmer han om flere.

1960-tallet: Mette Janson.
1980-tallet: Dan Børge Akerø.
1990-tallet: Bård Tufte Johansen.