Kjenn ingen sorg for meg, Kristiansand

Å si at Quart i går gikk bort med sine nærmeste rundt seg, vil være en forskjønnende overdrivelse.

Med 2052 solgte publikumsbilletter til årets for så vidt streite Quart-program, er Kristiansands og en gang hele Norges store festivalhappening redusert til en regional/lokal småfestival.

Å si at Quart-skuta går ned med flagget til topps, vil være en annen forskjønnende overdrivelse. Hadde de nå engang blåst fem-seks millioner på noen enorme headlinernavn, så kunne man ikke tatt Quart på viljen. Nå går skuta ned fullastet av helt ok mellomnavn. Sånn kan det gå.

Å se den oppgraderte Idrettsplassen på Odderøya i glissen, regntung forfatning med et håpløst program i fjor var nedrig nok. Å se det samme skje i år igjen, med dertilhørende blodjaktende lokal og nasjonal presse, har antakelig vært en uutholdelig tanke for Quart-ledelsen.

Nå - når desperasjonen omsider har kverket den komiske, nesten rørende optimismen som har fulgt Quarts bookingpressemeldinger gjennom året - har selvskudd eller barmhjertighetsdrap vært eneste tenkelige løsning. Om det ikke da er en mer kalkulert frakobling av den Cultiva-sponsende respiratoren som har holdt liv i festivalen mot naturens gang.

Man kan kanskje si at det står en slags respekt av beslutningen om å avlyse festivalen og gå til skifteretten, men man er samtidig nødt til å minne om at begynnelsen på slutten for Quart-festivalen ikke nødvendigvis oppsto i det grunnlegger og bookingnorgesmester

Toffen Gunnufsen tok med seg sitt nye festivalkonsept over fylkesgrensa, men i sekundene deretter. Konklusjonene fra den resterende Quart-ledelsens «hva gjør vi nå?»-analyse fra høsten 2006 er en studie i manglende selvinnsikt og tilsvarende mangel på musikalsk og bookingfaglig fingerspissfølelse.

Det gikk som det måtte gå, med andre ord. Et viktig stykke Festival-Norge - om ikke det viktigste - er borte. Quart, The Toffen Years, satte i sin tid standarder for programsnekring og musikkopplevelser som fortsatt gjelder i Festival-Norge, standarder som ironisk nok er de samme som Quart gikk på snørra i både i fjor og, i hvert fall publikumsmessig, i år.

MØRKE SKYER: Dårlig vær og lite publikum, her under Knutsen og Ludvigsens konsert på Quart i fjor.  Quart-festivalen døde i går, 17 år gammel. Foto: Anders Grønneberg
MØRKE SKYER: Dårlig vær og lite publikum, her under Knutsen og Ludvigsens konsert på Quart i fjor.

Quart-festivalen døde i går, 17 år gammel. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

«Vi har laget en festival som publikum ikke ønsker seg», er derfor en så presis analyse av tingenes tilstand som vil komme ut av dagens Quart-nekrologer. Ordene falt i går, og tilhører Quart-styreleder Steinar Jørgensen Olsen. Det vitner om at selvinnsikten - eller etterpåklokskapen, som det plutselig blir i en sådan stund - omsider har senket seg over Quart-styret. To år for sent.

Samtidig er det kanskje en poetisk rettferdighet å lese ut av Quartfestivalens triste sorti. En lærdom som enhver annen norsk by med et sommerlig, musikalsk pengesluk kan ta til seg fra Kristiansand, byen som i mange, mange år var «full av tanter och tragik» (for å sitere en av årets planlagte Quart-headlinere, svenske Håkan Hellström) og som først i senere år har kommet på banen som en medspiller for Quart-festivalen. Det er i grunnen for sent å vise omsorg og kjærlighet på dødsleiet.

Har du Quart-minner på bilder? Send dem på mms til 2400 eller på mail til 2400

@

dagbladet.no.
Husk å merke dem med årstall og evemtuelt navn.

Kjenn ingen sorg for meg, Kristiansand
KOMMENTERER: Dagbladets musikksjef Sven Ove Bakke.