Kjernekraft og gamle helter

Endelig på CD, som en vulkan i utbrudd.

CD: Om ett norsk band har spilt seg helt opp til toppsjiktet av norsk jazz i 2004, er det The Core . Når festivalfavorittene nå platedebuterer med «Vision» (lanseres ved rikskonsertturnéstarten på Blå 12. oktober), er det gledelig nok med den kraftøsende ekspressiviteten i fullt flor.

Med Coltrane-kvartetten fra tidlig 60-tall som klar referanse serverer Kjetil Møster (tenorsaksofon), Erlend Slettevold (piano), Steinar Raknes (kontrabass) og Espen Aalberg (trommer) drøye tre kvarters eksploderende, men klart melodiforankret modaljazz. Alt er originalstoff, med Aalberg som flittigste komponist, og energien spruter fra første tone. Møster legger ut på hver eneste solo som var den et kamikazeprosjekt, Slettevold akkordbanker tangentene i stormbyge etter stormbyge, Raknes/Aalberg er høyt og lavt i dumpe, mørke detonasjoner, og musikken lever , rå, vill og vakker. Kanskje finnes det mer sofistikerte og komplette solister enn disse fire, men om noe norsk band for tida genererer mer begeistring og lykkelig utmattethet etter endt økt enn The Core, tviler jeg på.

ETTER

gjennombruddet med debutplata «Dreamland» i 1996/97, ble det stille rundt Madeleine Peyroux . Når hun nå endelig melder seg, har hun passert 30, trappet ned på gatesangervirksomheten og har fortsatt vel mye Billie Holiday i stemme og foredrag.

Likevel eier hun et sterkt personlig jazz/blues/pop/country-uttrykk som hun og producer Larry Klein bruker med suveren kontroll på bl.a. Dylans «You're Gonna Make Me Lonesome When You Go», Hank Williams' «Weary Blues» og Leonard Cohens «Dance Me To the End of Love». Stjernegalleriet av akkompagnerende jazzmusikere er ikke fullt så funklende som på «Dreamland», men med Larry Goldings (div. tangenter) i spissen for en tidvis utvidet kvintett, er Peyroux i godt selskap. Gledelig nok kvitterer hun med en bedre-seint-enn-aldri-oppfølger, som løfter henne rett tilbake til øverste hylle i jazzens vokale utstillingsvindu.

DVD/CD:

For dem som gikk glipp av Oscar Petersons konserter i Stavanger og Oslo nylig: DVD-en «Oscar Peterson - A Night in Vienna» byr på tilnærmet samme repertoar i tilnærmet samme utførelse, bare med Martin Drew istedenfor Alvin Queen ved trommene. Sammen med Ulf Wakenius og Niels-Henning Ørsted Pedersen gir han den store Oscar all mulig musikalsk assistanse, og kresen lyd- og bilde-produksjon bringer oss tett på kvartetten med en av jazzens aller største utøvere i modent virtuos høyrehåndsaksjon. Stemningen i Wiens ærverdige Musikverein er hengivent varm, og mens CD-utgaven inneholder en noe forkortet konsert, inkluderer DVD-en den komplette, pluss bl.a. et nesten timelangt og til tider nærgående Peterson-portrett. Det forteller om en karriere med høye topper, men også om et liv med mørke avgrunner, og setter ikke minst fenomenet Oscar Peterson i relieff.

Peterson figurerer også på en annen DVD, i serien «Norman Grantz' Jazz in Montreux». På denne 1977-konserten begynner han solo og får følge av de to bassistene NHØP og Ray Brown.