MILJØAKTIVIST: Halla er kjerringa mot strømmen, en soloaktivist som vil sprenge monstermaster og redde jorda. Vis mer

Anmeldelse: «Kvinne på krigsstien»

Kjerringa mot strømmen i islandsk tapning

Herlig blanding av komedie og miljøgerilja.

«Kvinne på krigsstien»

5 1 6

Komedie/thriller

Regi:

Benedikt Erlingsson

Skuespillere:

Halldóra Geirharðsdóttir, Davið Þór Jónsson, Magnús Trygvason Eliason

Premieredato:

25. januar 2019

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

«Kona fer i strið»

«Herlig blanding av absurd humor og alvor.»
Se alle anmeldelser

FILM: Islandsk kultur er i sterk medvind for øyeblikket, etter å ha innkassert både Nordisk Råds Litteraturpris og Nordisk Råds Filmpris. Sistnevnte gikk til Benedikt Erlingssons herlige, anarkistiske «Kvinne på krigsstien», en salig blanding av thriller, komedie og miljøaktivisme.

Surrealistisk musikk

Erlingsson høstet også godord for sin debutfilm, «Om hester og menn» (2013). Oppfølgeren er like spesiell, med flotte panoramabilder over karrige islandske vidder og fjell, ispedd surrealistiske musikkinnslag som speiler hovedpersonens humør og situasjon. At et tremanns orkester med piano, tuba og slagverk befinner seg i fjellandskapet, eller at tre kvinnelige ukrainske folkesangere står oppstilt utenfor avgangshallen på Keflavik-flyplassen, setter tonen i filmen, bokstavelig talt.

Dobbeltrolle

Kvinnen i filmen er 49-årige Halla, imponerende framstilt av Halldóra Geirharðsdóttir som også spiller Hallas tvillingsøster. I åpningsbildene spenner hun buen og skyter en kabel over en monstermast som kortslutter både stedets aluminumsverk og resten av strømforsyningen til Islands kraftindustri. Hun kaller seg Fjellkvinnen i manifestet der hun gjør rede for sin soloaktivistiske motstand mot globale selskapers inngrep i islandsk natur, angrep på Moder Jord og forbrytelser mot menneskeheten, som hun hevder. Myndigheter, politi og presse har et annet spinn på saken og omtaler aktivisten som terrorist, muligens alliert med IS, al-Qaida eller endog Behring Breivik.

Dilemma

I det sivile er Halla en elskelig kordirigent med sykkel og bilder av Gandhi og Mandela på veggen. Når hun plutselig får beskjed om at en fire år gammel adopsjonssøknad er innvilget, og hun kan dra til Ukraina og hente en liten foreldreløs jentunge, oppstår et stort dilemma i Hallas liv. Redde jenta ut av krigsområdet i Donetsk, eller redde naturen på Island? Jatakk, begge deler? Er det gjennomførbart?

Filmen bobler av absurd humor – og beholder sin alvorlige undertekst. Kombinasjonen er strålende.

.