Kjetil Saunes

Leken og lydmalende pop

Kjetil Saunes er en mann i 30-åra som fortjener større oppmerksomhet enn han har fått til nå. «Arkana» er multimusikerens tredje og beste utgivelse. Han debuterte med «Lystyv» i 1993 og fulgte opp med «Fyr» i 1996.

Saunes lager sofistikert pop. Den er leken, lydmalende, teknopreget og visuell. Her er det mye utsøkt programmering, rullende rytmer og håndfaste bassfigurer, alt forsiktig krydret med gitarer. Saunes synger, spiller bass, gitar og programmerer - og han har også produsert plata. Det er Saunes som synes på «Arkana», selv om Anders Engen (trommer), Bjørge Petersen Øverleir og Eivind Aarset (gitarer) er lekent til stede. Melodiene er ganske anonyme, men det spiller liten rolle i den enkle og åpne lydcollagen. Noe ensformig blir det med Saunes i 45 minutter, variasjon er det nok av, men personlig savner jeg noen brudd som røsker litt. Å synge på norsk er alltid en utfordring, og ikke alle tekstvendingene hans er like vellykte. Men i det hele synes jeg at Saunes kommer godt ut av dette.