Kjetterske 17. mai

Vi feirer en grunnleggende samfunnsnedbrytende idé i morgen. Og på slottsbalkongen står en synder og vinker til folket.

  • Ikke om vi tar utgangspunkt i verdisynet i Norge år 2000. Men Norges liberale grunnlov og nasjonale følelser ble i første del av 1800-tallet sett på som nedbrytende utfordrere til kristendom og datidas autoriteter. Og vi skal ikke mer enn én generasjon tilbake i tid før vi finner sterk moralsk skepsis mot at en ung mann praktiserer et kjærlighetsforhold med en ung kvinne som har barn født utenfor ekteskap - og ganske særlig når den unge mannen er landets kommende konge.

- Men verdier endrer seg med tida. Vi lever i en tid med andre rådende verdier enn bare for få år siden, sa historikeren Tor Egil Førland da han i går inviterte Kjell Magne Bondevik på rullekake og boklansering på Halvorsens Conditori i Oslo. Boka «Verdienes historie» (Pax) tar utgangspunkt i en tverrfaglig Motverdikonferanse som brakte kritiske bidrag til verdikommisjonen fra de «myke» universitetsfagene.

- Hovedbudskapet vårt er at det ikke finnes evige verdier og at vi heller må snakke om verdi mangfold enn -forfall , sa bokredaktøren.

  • Verdier er historiske produkter, resultat av historiske prosesser, og de endres stadig. De herskende verdiene dominerer fordi de på et gitt tidspunkt passer den herskende eliten eller «klasse», for tida en oppsvulmet middelklasse.

Førland ser verdikommisjonen som krigsgenerasjonens forsøk på å holde liv i sine verdier - med kunstig åndedrett. Et håpløst prosjekt, altså.

- Bondevik er riktignok født etter krigen, men inni seg er han - som sine velgere - langt eldre. Overgangen til Stoltenberg-regjeringen representerer et verdimessig generasjonsskifte i Norge, fra 2. verdenskrig til Vietnamkrigen, sa Førland.

- Jeg er ikke ensidig preget av 2. verdenskrig, men fikk rg viktige impulser under Vietnamkrigen, forsvarte Bondevik (f. 1947) seg. Han ser at verdier ikke er statiske, men ofte ganske stabile. Og moderne. Som for eksempel familien, som han spår vil få en renessanse i en reaksjon mot 68-ernes dyrking av den totale frihet. Og så tror Bondevik fremdeles både på kristendommen og nasjonen. Både på jul og 17. mai.

  • Det gjør ikke Førland. Han tror feiring med tog og taler er en døende tradisjon. Og at nasjonen er på hell. Kanskje er det derfor norskingene tar til gata 17. mai? Fisken er jo ikke opptatt av vannet før det er borte. Først da spreller den.

jan.zahl@dagbladet.no