Kjoler til besvær

DET ER tydeligvis kjolesesong i media: Karita hadde knapt rukket å henge fra seg forargelsens hvite tyllkjole før en ny kjolesak fikk spalteplass, - nå med Svenno og Sputnik i rollen som fine damer i en solidaritetsaksjon for østeurpeiske homofile. Også denne kjolesaken har vakt en viss harme, med påfølgende debatt. Kjole er tydeligvis et ladet begrep, med lag på lag av undertekst mellom skjørtene.Kjolen, ut over det å bare være et plagg, er tydeligvis en kraftig feminin markør. Ekte mannfolk liker ikke kjoler - de skal og må ta avstand fra det utvetydige feminine. De misliker det kvinnelige. Dermed blir egen kjønnsidentitet tydeligere. Kjole-debatten handler først og fremst om det mannlige hierarkiet, hvor det som antas å være mannlige dyder, egenskaper og interesser plasseres øverst. Det kvinnelige er nederst i hierarkiet. Vin, fotball, sjakk og kunst oppfattes som langt mer vesentlig, og selvsagt maskulint, enn for eksempel det antatt ultrafeminine fenomenet shopping. Nå viser det seg imidlertid, i følge Statistisk Sentralbyrås forskning, at unge menn faktisk bruker mer penger på shopping enn unge kvinner. De unge menn kjøper ikke forargelsens kjoler, topper og strass. I stedet kjøper de dyre tekniske duppeditter. Når menn shopper elektronikk, gir de på beste maskuline konge-på-haugen-vis inntrykk av at de har tung spesialkunnskap på feltet - dette i skarp kontrast til den utbredte forestillingen om tanketom og impulsiv femi-shopping.

FORSKER RUNAR Døving har et interessant syn på kvinners shopping. Han ser på fenomenet som en rasjonell aktivitet, og mener at kvinner faktisk har bred kompetanse når det gjelder handel. De vet det vesentlige når det gjelder priser, ulike kvaliteter, hvor man får kjøpt dette og hint. Denne kompetansen er viktig for familieøkonomien, og for samfunnsøkonomien. Enn så lenge gjenstår det noe før norske kvinner blir bevisst sitt potensiale som forbrukere. Deri ligger også en viss mulighet for politisk makt.Det er underlig å registrere at menn fremdeles sitter fast i hierakiet sitt: Mann er norm, kvinne er kjønn og avvik. Sjakk er tankens klare kraft, det er logikk og kald beregning. Shopping er virring og impuls. Men vis meg den sjakk-spiller som er totalt likegyldig til det å vinne. Jeg tror ikke det er mulig å vise genuin interessere for noe som helst dersom man ikke er følelsesmessig engasjert - det være seg kunst eller shopping. Menns trang til å være konge på haugen, å markere et lite revir hvor de kan ufolde seg under en imaginær spotlight, handler selvsagt også om følelser.Grilling er et slikt maskulint revir, for øvrig et veldig hyggelig revir å besøke for oss kvinner. Men kongen på haugen bør merke seg at grillforkleet likner mistenkelig på en kjole.