Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Kjoletyranniet

May-Britt Mosers kjole er et stilig «fuck off» til skjønnhetstyranniet.

Om en kvinne kler seg iøyenfallende straffes hun for det, mener kommentarforfatteren. AFP PHOTO / TT NEWS AGENCY / FREDRIK SANDBERG --SWEDEN OUT --
Om en kvinne kler seg iøyenfallende straffes hun for det, mener kommentarforfatteren. AFP PHOTO / TT NEWS AGENCY / FREDRIK SANDBERG --SWEDEN OUT -- Vis mer
Meninger

Lady Gaga kan kle seg i kjøtt og Rihanna i stjernestøv så mye de vil. May-Britt Moser kledd i sitt eget, geniale intellekt overstrålte dem alle andre.

Forrige gang en kjole skapte så mye oppstyr, var den dekorert med leppestifter. Og den splittet kommentariatet. Var det en klesblunder av nasjonal betydning? Ble Siv Jensen kjønnsdiskriminert? Eller var hele greia en pr-strategi?

Nå snakker vi om kjolen til May-Britt Moser. Og ikke minst snakker vi om snakkinga om kjolen. SoMe-feministene irriterer seg på refleks over omtalen: Ville en mannlig Nobelprisvinner fått samme oppmerksomhet for klærne, liksom?

Selvsagt ville en mann fått like mye omtale om han mottok Nobelprisen i en dress brodert med gitterceller! Eller ropte «Morna, Jens» i ei skjorte med leppestifter. Et nylig eksempel er fysikeren Matt Taylors gøyale/provoserende skjorte. Reaksjonene på den overskygget hans prestasjoner i romforskningen.

Men tilbake til kvinner og klær. Det er dypt problematisk at kvinners påkledning får mer oppmerksomhet enn kvinners prestasjoner og budskap. Det er en egen catch 22 for damer: Om en kvinne kler seg iøyenfallende straffes hun for det, når kritikk eller hyllest overskygger budskapet hennes. Paradoksalt nok straffes hun også om hun kler seg diskret, da vil hun kritiseres som en grå mus. (Noen som husker omtalen av Erna Solberg før hun fikk stylist?)

Det finnes ikke nøytrale kvinneklær. Menn kan velge dress, en uniform som fritar dem fra fokus på klesdrakt. Men en kvinnes påkledning vil alltid påvirke mottaket av budskapet hennes. Så klart det er urettferdig.

Men det er ikke urettferdig at May-Britt Moser får oppmerksomhet for Nobelkjolen! Kjolen, designet av Matthew Hubble, er vakker nok til å fortjene omtale i seg selv. (Hvorfor skal man skamme seg over å elske klesdesign, mens det gir status å omtale arkitektur?) Men det beste er hvordan kjolen kommuniserer. «Pressen bryr seg bare om klærne damene har på», må Hubble ha tenkt. «Javel, da broderer jeg forskinga på kjolen! Terningkast det, suckers!»

Omtalen av Moserkjolen er naturlig, fortjent og helt sikkert ønsket både av bæreren og skaperen av plagget. May-Britt Moser poserte for pressen iført sin egen brilliante forskning. Moteskapere elsker å påstå at de designer for kvinners indre styrke/verdi/maktposisjon, men framhever skuffende ofte bare kroppen. Men Matthew Hubble klistret Mosers intellekt, i form av en rottehjerne, på kjolen.

Det er det stiligste «fuck off» til skjønnhetstyranniet jeg noensinne har sett.

Innlegget ble først publisert på kommentarforfatterens blogg etdannetrop.no