Kjølig og vakker

Da filmen «Tron» kom i 1982, fikk folk som allerede da var opptatt av spill og datamaskiner hakaslepp.

Nå, over tjue år senere, kommer oppfølgeren, i spillform.

«Tron 2.0» er et helt vanlig, men ganske vanskelig førstepersons skytespill. Det som gjør det helt spesielt er innpakningen: Historien er nemlig like unik som det grafikken er.

Alle som har sett «Tron»- og det bør du ha gjort før du spiller spillet- vet hva dette dreier seg om. Du spiller Jet Bradley, sønnen til Alan Bradley som i sin tid skapte Tron-programmet. Når det rivaliserende firmaet fCon forsøker å overta Alans arbeide, og han samtidig forsvinner, eskalerer historien til det uungåelige- og Jet digitaliseres og sendes inn i datamaskinenes verden, bokstavlig talt.

Der inne skjer det mye besynderlig, som unektelig er fascinerende og vakkert å bevitne.

Grafikken er tilsvarende den i filmen, massiv, neontynget og elektrisk, og gir «Tron 2.0» en dybde få andre spill kan skilte med.

I løpet av spillets gang vil du befinne deg i flere forskjellige datamaskiner, bekjempe korrupt data, flykte fra systemformateringer, og ikke minst- kjøre lyssykkel. «Tron 2.0» har i motsetning til andre skytespill ingen konvensjonelle menysystemer, våpen (joa, frisbeen er med) eller begreper, alt er knyttet opp mot livet i en datamaskin.

Spillet er spekket med action og innfløkte puslespill, og er tidvis svært vanskelig.

Det ryktes om at Disney har godkjent manuset til en oppfølger til «Tron», men avventer en eventuell innspilling til de ser hvor godt dataspillet selger.

Til det har jeg bare én ting å si: Løp og kjøp!