Kjølig om blod og ild i Chile

Bredt anlagt roman fra Chile, om indre og ytre eksil.

BOK: Chile er et land de færreste av oss kjenner særlig godt, bortsett fra løselig kunnskap om undertrykkelse og politiske flyktninger. Jorge Edwards' «Drøm og historie» kan bidra til et bredere bilde.

Vender hjem

Boka bringer leseren rett inn i Pinochets militærdiktatur, dit en eksilforfatter vender hjem etter mange år i utlandet. Han blir overvåket og uglesett fra alle kanter. Til og med familien har problemer med å godta ham. Forskremt og resignert leier han en gammel leilighet og gjemmer seg bort. Her finner han et skap fylt av historiske brev og dokumenter, og ukjente horisonter åpner seg. Papirene handler om mennesker som levde to hundre år tidligere. Også den gang fantes det kjærlighet og begjær, representert ved den skjønne og skamløst erotiske Manuelita, som i all offentlighet gjør sin ektemann til hanrei med en fyrig elsker.

I kjølvannet av dette blir vi vitne til offentlig ydmykelse, hevn og straff. Og dessuten en nådeløs overvåking, utført av et mektig maktapparat: inkvisisjonen (som faktisk ikke ble endelig avskaffet før på 1830-tallet).

Den romersk-katolske kirken hadde jo også, i likhet med Pinochets junta, sine hemmelige agenter og sine egne metoder for å slå ned på oppvigleri og upassende tanker. De var for eksempel knyttet til seksuell umoral eller farlig, rasjonelt tankegods som begge deler var trusler mot kirkens herredømme.

Strømlinjeformet

Den hjemvendte forfatteren leser stadig videre, samtidig som hans eget liv og drama utspilles parallelt i vekslende kapitler. Og hele tida, bak historiens tynne ferniss, er menneskenes grunnleggende betingelser de samme. Edwards' fortelling er strømlinjeformet, med glidende overganger og en sterk forkjærlighet for bisetningens snirklete egenart. Elegant fortalt, men kjølig distansert og lite engasjerende i formen.Det handler om sosial og politisk utstøtelse, om indre og ytre eksil. Forfatteren i boka er en iakttaker, en forteller, men ingen deltaker i livet.

I de gamle dokumentene opplever han livet nesten sterkere enn i den ytre verden. Men han lærer seg å leve mer direkte og fryktløst. Historie og drøm utfyller hverandre, slik bokas omslag viser oss Manuelitas henførte mandeløyne som glir i ett med det kjente fotografiet av Santiago de Chiles brennende presidentpalass fra september 1973. Blod og ild, fortid og nåtid i ett. Historien gjentar seg ikke direkte. Men ingen ting er egentlig nytt.