FEMI-SKOLE: Større variasjon i skolens tilbud for å oppfange ulike elever gruppers læringsbehov og motivasjon er viktigere enn å anlegge skalaen maskulin-feminin, skriver Kåre Heggen i Dagbladet 5.mars. Det var faktisk akkurat det som var poenget i min reaksjon 23. februar på kunnskapsminister Øysteins Djupedals etterlysning av en mer maskulin skole. Mitt spørsmål om hvorvidt den store gruppen av gutter som lykkes bra i en påstått «femininisert» skole må forstås som feminine og undertrykte gutter, var ment som en ironisk påpekning av hvor galt man kan komme avsted ved å bruke maskulinitet og femininitet som statiske og entydige størrelser.

HEGGENS BEGREP om kjønn er begrenset til å gjelde individer. Han ser ikke at kjønn også utgjør en ureflektert fortolkningsramme i hans eget og andre voksnes hoder - og at dette i seg selv er med til å gjøre det vanskelig for barn å innta nye posisjoner. Det var «kjønnet i hodet» og i mindre grad «kjønnet i klassen» jeg analyserte i mitt innlegg. Tre velkjente mekanismer kom da til syne: