NORMKRITISKE: - Vårt normkritiske prosjekt er orientert mot frigjøring, og vektlegger derfor hva vi som psykologer kan gjøre for å utfordre kjønnsnormene som begrenser både kjønnsminoriteter og de av oss som er mer normative i sitt uttrykk, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
NORMKRITISKE: - Vårt normkritiske prosjekt er orientert mot frigjøring, og vektlegger derfor hva vi som psykologer kan gjøre for å utfordre kjønnsnormene som begrenser både kjønnsminoriteter og de av oss som er mer normative i sitt uttrykk, skriver artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Kjønnsroller i barnehagen

Kjønn til besvær

Vi forstår kjønnssegregering i barnehagen som uttrykk for hvordan samfunnet er med på å reprodusere stereotype forventninger til kjønn.

Meninger

Rolf Marvin Bøe Lindgren kritiserer oss i Dagbladet 26. februar for å være ideologiske og «fordomsfulle moralister», fordi vi har uttalt oss kritisk om barnehager som legger opp til kjønnsdelte aktiviteter. I samme kommentar er han skeptisk til en barnehage i Steinkjer som forsøker å legge opp til at barn skal kunne utvikle seg uavhengig av stereotype forventninger til kjønn, ved for eksempel at barnehagepersonalet unngår å kalle guttene ”tøffe” og jentene ”søte”. Lindgren misforstår både vårt syn på kjønn og de strategiene vi, og andre skeive feminister forfekter. Vi har derfor behov for å oppklare hvorfor vi er opptatt av å belyse kjønnsnormer som begrenser oss alle.

Lindgren har rett i at vi målbærer et ideologisk syn på kjønn når vi er kritiske til at en barnehage arrangerer segregerte aktiviteter, der guttene går på PC-kurs mens jentene får neglespa. Vårt syn bygger på en erkjennelse av at utvikling av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er en komplisert prosess. Dette mener vi inviterer til nysgjerrighet og kritisk tenkning omkring våre forestillinger om kjønn. Vi får stadig mer kunnskap om at utviklingen av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er resultatet av et komplekst samspill mellom biologiske forhold så vel som kulturelle og sosiale normer (se for eksempel metastudiene til Anne Fausto Sterling og Jane Shibley Hyde). Det er vanskelig å skille ut hva som er medfødt og hva som skyldes omgivelsene. Vi forstår kjønnssegregering i barnehagen som uttrykk for hvordan samfunnet er med på å reprodusere stereotype forventninger til kjønn. I tillegg er vi bekymret for at en slik organisering skaper mer psykisk smerte hos barn som bryter med de trange forventningene til kjønn. Vi mener videre at det å gi barn mer åpne valg for hvordan de vil utfolde seg, er et gode for alle.

Lindgren er naturligvis heller ikke fri for ideologi når han avskriver sosiale og kulturelle forhold ved å hevde : «Hvilket forhold man får til kjønn blir bestemt ved unnfangelsen, og i noen grad i livmoren. De fleste utvikler seg som typiske gutter og jenter». Han refererer til en bok fra 2003 av den kontroversielle psykologiprofessoren John Michael Bailey, og gir inntrykk av at den enkeltes kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er en medfødt essens som kun skal avdekkes. Hvis jenter ønsker neglespa så forstås dette som uttrykk for medfødte disposisjoner. Det er mulig å anlegge et slikt perspektiv, men Lindgren bør være åpen om premissene som ligger til grunn for sitt syn.

Vårt normkritiske prosjekt er orientert mot frigjøring, og vektlegger derfor hva vi som psykologer kan gjøre for å utfordre kjønnsnormene som begrenser både kjønnsminoriteter og de av oss som er mer normative i sitt uttrykk. Vi betoner hvordan kjønnsmangfoldet usynliggjøres på grunn av begrensende kjønnsnormer, og er derfor glade for at barnehagen i Steinkjer jobber aktivt med normkritikk. Dette betyr imidlertid ikke at vi ønsker å sanksjonere barn som liker kjønnsnormative aktiviteter, slik Lindgren insinuerer. Målet er tvert imot å fremme den enkeltes autonomi ved å utforske hvordan kjønnsnormer begrenser både oss selv og andre. Vi ønsker heller ikke at psykologer skal endre folks kjønnsidentitet eller utfordre folk «absolutt hele tida», slik Lindgren later til å være bekymret for. Vi synes en slik måte å møte mennesker på høres både slitsom og uetisk ut.

Vi er ideologiske når vi er kritiske til hvordan kjønnsnormer preger organiseringen av samfunnet og ønsker å legge til rette for at den enkelte skal kunne utvikle seg mest mulig fritt. Lindgren har også en ideologisk slagside når han hevder at kjønn er medfødt og at barnehager derfor ikke burde øke bevisstheten omkring kjønnsnormer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.