Debatt: Kvinnelig kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er på full fart mot utryddelse

Mange rammes fortsatt, og det finnes mørketall, men det er nesten umulig å sette ord på hvor fantastisk utviklingen har vært.

Lemlestelse: Hjemmelaget verktøy for kjønnslemlestelse. Foto: AFP PHOTO / Yasuyoshi CHIBA / NTB scanpix
Lemlestelse: Hjemmelaget verktøy for kjønnslemlestelse. Foto: AFP PHOTO / Yasuyoshi CHIBA / NTB scanpixVis mer
Meninger

I Storbritannia har man i år fått sin første domfellelse i en sak om kvinnelig kjønnslemlestelse. Dette til tross for at praksisen har vært forbudt siden 1985. Her melder det seg umiddelbart en rekke spørsmål. Har man ikke klart å håndheve forbudet?

Spaltist

Knut Jørgen Vie

Knut Jørgen Vie er filosof og stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Siste publiserte innlegg

Det ville i så fall vært skandaløst. Kjønnslemlestelse har i perioder fått mye oppmerksomhet i mediene her til lands, og det har vært tverrpolitisk enighet om at man skal prioritere å bekjempe det. Dette har blitt satt såpass høyt på den politiske dagsordenen at både den nåværende og den rødgrønne regjeringen tok det inn i sine respektive regjeringsplattformer.

Hvordan står det så til i Norge når det gjelder håndhevelse av vårt eget forbud? Det viser seg at vi faktisk har enda færre domfellelser i slike saker enn britene, det vil si ingen. Her er det mye som skurrer. Alle har hørt om kjønnslemlestelse og vet hvor grusomt det er, og politikerne har flere ganger strammet opp lovverket og innført strenge straffer for praksisen. Hva er det egentlig som foregår her? Har man mislykkes fullstendig i å følge opp politikken på dette feltet?

Jeg ble selv sjokkert da jeg oppdaget at ingen har blitt dømt i Norge. Etter å ha fått med meg at kjønnslemlestelse ofte får oppmerksomhet i mediene og i politikken hadde jeg et inntrykk av at dette er et utbredt problem, ikke bare internasjonalt, men også her i Norge. Hvorfor skulle det ellers få så mye oppmerksomhet? Etter å ha sett litt på forskjellige rapporter om temaet lurer jeg på om jeg heller burde ta det som en positiv overraskelse at ingen blir dømt.

Det er ikke slik at vi kan si at problemet ikke eksisterer i Norge, og jeg sier ikke at vi ikke skal ta problemet på alvor. Inger-Lise Lien fra NKVTS skrev i fjor en rapport på oppdrag fra Justisdepartementet der hun analyserer 53 anmeldte saker.

Men rapporten tar for seg anmeldelser levert over en tiårsperiode, så det er bare snakk om noen få per år. Blant disse er det også mange som viser seg å ikke ha rot i virkeligheten, og når det gjelder resten har man ikke klart å bevise at overgrepet har skjedd etter at barnet kom til Norge.

Det er altså gode grunner til at så få dømmes. Vi kan ikke sette folk i fengsel om vi ikke kan bevise at de har brutt loven. I de sakene der det er tvil om hvorvidt det har skjedd noe kriminelt, eller der det er mistanke om at noe kriminelt kan skje, tar barnevernet tak i situasjonen. De har lavere beviskrav for å gripe inn enn rettssystemet, og at en anmeldelse ikke fører til dom betyr derfor ikke at barna ikke blir tatt vare på.

Ifølge en rapport fra Fafo er det grunn til å tro at kjønnslemlestelse er lite utbredt i Norge. Her har man gjort en omfattende kunnskapsgjennomgang og konkludert med at «Hvis man antar at utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge er liten, er dette enkelt å forklare. Men hvis man antar at utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge er stor, blir forklaringen straks mer komplisert».

Det er mye som peker i retning at omfanget er lite og at innvandrere endrer holdninger til praksisen når de kommer hit, eller i det minste velger å etterleve lovverket på tross av holdningene sine.

Det er selvfølgelig mulig at det finnes mørketall. Noen hundretalls innvandrerbarn holdes borte fra barnehager og helsestasjoner. Dette er en gruppe man burde holde et øye med, ifølge Lien, og de er sårbare på flere måter, men det vil være spekulativt å konkludere med at de er rammet av en omskjæringsepidemi.

Selv regjeringen konkluderer i sin handlingsplan mot blant annet kjønnslemlestelse at det «rapporteres om svært få tilfeller av kjønnslemlestelse utført på jenter etter at de har flyttet til Norge».

Internasjonalt ser ting veldig lyst ut. En ny rapport fra Chr. Michelsens Institutt viser at norsk internasjonal innsats mot kjønnslemlesting har fungert. En enda bedre nyhet finner vi i en ny artikkel i BMJ.

Her finner man at kjønnslemlesting er på full fart mot utryddelse i store deler av Afrika. Lengst har man kommet i Øst-Afrika, der prevalensen blant barn under 14 år har gått ned fra 71,4 prosent til 8,0 prosent de siste 20 årene.

Bak disse tallene ligger det millioner av enkeltpersoner som blir spart store smerter og helseplager, om de overlever inngrepet. Det er nesten umulig å sette ord på hvor fantastisk denne utviklingen har vært. Dette må sies å være en enorm folkehelseseier.

Dette ligner på det filosofen Kwame Appiah kaller for moralsk revolusjon. Han har skrevet om hvordan det regjeringen ville ha kalt «skadelige skikker» som fotbinding, slaveri og duellering raskt forsvant ved at det gikk fra å være forbundet med ære og status til å bli forbundet med skam.

Dette burde gi håp for dem som kjemper mot andre umoralske praksiser. Moralsk framgang er mulig, og når det løsner går det raskt. Det er nok av skadelige skikker der ute, og det er lett å føle at fremgangen går tregt, men når vi ser bak oss på alle de skikkene vi har forlatt, der kjønnslemlestelse etter hvert ser ut til å bli en av de, ser vi at innsatsen fungerer og er verdt det.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid før kjønnslemlestelse er fullstendig utradert, og det er ingen grunn til å redusere innsatsen enda, verken i Norge eller internasjonalt. Endringene kommer ikke av seg selv, og i enkelte land i Midtøsten går utviklingen dessverre fortsatt feil vei.

Appiah dokumenterer at både internasjonalt press og lokal aktivisme er nødvendig for moralsk framgang. Vi må holde trykket oppe, men når man tenker på hvor mange som nå blir spart for denne fryktelige praksisen kan man ikke annet enn å få lyst til å feire.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.