Kjønnslemlestelse og troverdighet

OMSKJÆRING: Antropolog Aud Talle går i strupen på NRK (Dagbladet 4. oktober). Hun karakteriserer NRKs avsløring av kjønnslemlestelse i Somalia av norske jenter som «sensasjonsoppslag» som skaper «hets». Talle prøver å knuse NRKs troverdighet. Hva med hennes egen troverdighet?

NRK intervjuet 10 omskjærere i Somalia før sommeren. Omskjærerne var plukket ut av en kvinne i Somalia som arbeider mot lemlesting med støtte fra myndighetene. Oppdraget hennes var å finne omskjærere som omskjærer norske jenter i eksil. Omskjærerne anslo at de hadde lemlestet 185 norske jenter de seneste tre årene. Så skjer dette: Talle får somaliske intervjuere til å oppsøke tilfeldige omskjærere i samme by Hargeisa, og intet tyder på at disse ble spurt om de omskjærer jenter fra Norge. Altså et helt annet metodisk utgangspunkt. Og vel så viktig; Talles arbeid skjer etter at bomben smalt i Norge og ga voldsom gjenklang i Hargeisa, og endog førte til trusler mot NRKs kilde. Har det slått Talle at omskjærerne som ble intervjuet i hennes prosjekt kanskje vegret seg for konkret å fortelle om lemlesting av norske jenter? Er det ikke litt underlig at de forteller at de lemlester blant andre svenske og danske jenter? Men altså ikke norske. Og hva er det som får Talle til å definere omskjærerne og hennes håndplukkede intervjuere som troverdige, mens NRKs kilder ikke er troverdige?

Jeg og Talle var foredragsholdere på samme konferanse i Oslo for politi i januar i år, altså før NRKs avsløringer. Vi skulle særlig snakke om mulig omfang av kjønnslemlestelse av norske jenter. Talle resonnerte seg frem til maks en håndfull i året. Hun hadde overraskende lite faktualitet i bunn for hypotesen. Et hovedargument for Talles oppsiktsvekkende lave estimat var at «foreldre sier de ikke omskjærer barna», og da «må vi tro dem». Jeg resonnerte litt annerledes. Jeg tok blant annet utgangspunkt i hvor mange jenter fra høyrisikoland som bor i Norge (over 7000 jenter) og estimat fra internasjonale eksperter i Europa som mener at rundt 50 prosent av dem fra høyrisikoland lemlestes. Tidligere leder av regjeringens OK-prosjekt mot lemlesting, antropolog Elise B. Johansen, mener også sannsynligheten for at rundt halvparten blir lemlestet er høy. På bakgrunn av blant annet dette, konkluderte jeg på konferansen med at det er fare for at 3500 jenter av dagens populasjon i Norge er eller kan bli lemlestet. Fra tilhørerbenken ropte Talle ut protester…

I en undersøkelse fra Sverige, rapporterer en av fem somaliske mødre at de har lemlestet døtre født i Sverige. På bakgrunn av at selvrapportering av kriminelle forhold er en svak metode (høy underrapporterting), er resultatet oppsiktsvekkende. Talle kan jeg ikke plassere andre steder enn på den ytterste kulturrelativistiske fløyen, med tradisjon for å underkjenne til og med de groveste overgrepspraksiser. Det har hun selv bidratt til blant annet ved beskrivelser fra felten i Somalia på 1980-tallet. For Talle ble kjønnslemlestelse etter hvert ikke et overgrep som «opprørte eller vekket følelser av ubehag». Tvert om. Det kjentes «beroligende og trygt å kunne hvile i erkjennelsen om kulturelle forskjeller» (VG 15. august 2002).