Kjønnslemlestelse skal bekjempes

KJØNNSLEMLESTELSE 2: I dag markerer vi den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse. Stortinget vedtok på midten av 1990-tallet en lov mot dette voldelige inngrepet. Det var likevel først da media tok opp saken noen år senere at det ble en stor politisk oppmerksomhet om temaet. Den regjering jeg satt i på det tidspunkt grep fatt i utfordringen og vi utviklet en egen handlingsplan mot kjønnslemlestelse i Norge, og det ble satt i gang et eget prosjekt, «OK-Prosjektet», som gjorde et stort og viktig arbeid på dette området. Kvinnelig kjønnslemlestelse er fortsatt et tabubelagt felt - både her til lands og i andre land. Tabu betyr taushet. Taushet betyr manglende oppmerksomhet og manglende kunnskap. For å lykkes i arbeidet mot kjønnslemlestelse av jenter og kvinner kreves en langvarig innsats og at mange instanser samarbeider, både nasjonalt og internasjonalt. Å nå inn til de miljøene som praktiserer denne tradisjonen er en utfordring. Vi må både ha et tydelig budskap - om hva religionen sier, om de helsemessige konsekvenser, om rettigheter jentene har og om det norske lovforbudet i tillegg til at holdningsendringene må skje innen eget miljø. Vi må nå dagens unge gjennom deres arenaer, og ikke minst: Få en reell dialog med foreldrene og foresatte. Vi må nå frem til religiøse ledere som klart sier ifra at kjønnslemlestelse ikke er noe religiøst påbud i Koranen. Og vi mobiliserer nå helsetjenesten, barnevernet, familievernet, skole og barnehage. De må både være godt informert, tørre å ta opp temaet - og ikke minst: Varsle dersom de har mistanke om at omskjæring har funnet sted eller kan komme til å finne sted. Vi har en avvergelsesplikt som alt helsepersonell i Norge er pålagt. Vi må være sikre på at alt helsepersonell kjenner denne, og at den blir fulgt av alle!

VI HAR ET KLART lovforbud mot kjønnslemlestelse i Norge. Lover setter viktige normer for samfunnet, straff eller trussel om straff er ment å være et viktig hinder mot de handlinger lovforbudet søker å hindre. Det har vært straffedommer i for eksempel Frankrike og sist i USA. Jeg er selvsagt også opptatt av at straffbare handlinger her til lands straffeforfølges. Lovforbud og straff må samtidig suppleres med kunnskap slik at forbudet blir forstått og respektert av alle.