Kjønnsmonopolet slår tilbake!

MANNSDEBATTEN: I Norge har vi statsfinansiert kjønnsmonopol. Det er ingen stillinger ved noe universitet eller høyskole i Norge som er definert til forskning på menn. (en ved UiO er imidlertid på gang).

Det er her den systematiske kunnskapen om kjønn produseres. Arni Hole fra likestillingsdepartementet. føler seg tråkket på kjønnstærene når jeg påpeker enkle empiriske fakta, og vil gjerne forsvare sin arbeidsgivers noe skeive bruk av skattebetalernes likestillingskroner. I den anledning presenterer hun et knippe forskningsprosjekter som har menn som tema. Et par svaler gjør imidlertid ingen sommer.

Det er et faktum at mange menn er lite opptatt av likestilling og kjønnsforskning. Er det fordi de fleste menn ikke er interessert i hva det er å være mann, eller kan det være slik at de ikke opplever måten problemstillingene blir vinklet på som lite viktig eller relevant i livene deres? Forskning på mennesker er aldri objektiv. Hvilke deler av mannligheten som blir synlig og hvilke mannskulturer som får oppmerksomhet er avhengig av den tolkningshorisont eller forskningsstrategi en anvender.

Kjønnsmonopolet er til dels også et tolkningsmonopol. Det innebærer at menns erfaringer, følelser og livssammenhenger blir forstått i lys av bestemte teoridannelser. I internasjonal forskning er disse under debatt. Eksempelvis blir den dominerende mannsforskeren innenfor sosiologien Robert W. Connell kritisert av Victor Seidler som er en annen internasjonalt anerkjent mannsforsker, for å anvende en radikal feministisk tilnærming til forståelsen av mannlighet. Dette leder til svært vinklede formuleringer av menns erfaringer.

I denne kontekst er det viktig å fornye både perspektivene og empirien. Til det kreves det større forskningsprosjekter, miljøer og ikke minst stillinger. Her er Holes skrytelister lite verd, nå gjelder det gamle «money talks, bullshit walks».