Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kjønnsnøytral ekteskapslov

I VÅR BLE DET FREMMET

et privat lovforslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnhøy og May Hansen fra SV om en endring i ekteskapsloven som vil innebære at likekjønnende par gis de samme rettigheter som heterofile i forhold til ekteskap. En kjønnsnøytral ekteskapslov vil blant annet innebære at lesbiske og homofile par vil få samme rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre som heterofile ektepar.

Forslaget skal opp til vurdering i Stortinget 9. november inneværende år, men debatten raste allerede i sommer om hvorvidt homofile bør få en slik rettighet.

Både LLH og Barneombudet ble flittig sitert i denne debatten, og i hvert fall utad, har frontene vært oppfattet som steile. I etterkant av debatten har LLH og Barneombudet hatt flere konstruktive møter og føler et behov for å klargjøre våre synspunkter.

STEBARNSADOPSJON

er allerede tillatt i Norge. Retten til stebarnsadopsjon innebærer at både heterofile og homofile har mulighet til å adoptere sine partneres barn. Stebarnsadopsjon har vært et viktig skritt på vei mot reell likestilling mellom heterofile og homofile par. Stebarnsadopsjon har også vært et viktig skritt i riktig retning for å ivareta barns rettigheter og sikre kontinuitet for barna i den situasjon der biologisk mor eller far faller fra eller ved et samlivsbrudd, og det er mulighet for kamp om omsorgen for barnet.

Det er i dag også anledning for lesbiske og homofile til å bli vurdert og akseptert som fosterforeldre. Både LLH og Barneombudet ser det som en naturlig utvikling av disse rettighetene at lesbiske og homofile par som allerede fungerer som fosterforeldre gis retten til å adoptere barnet. I en fosterbarnssituasjon, i likhet med stebarnsadopsjon, vil det allerede eksistere et bånd mellom begge fosterforeldre og barnet, og en adopsjon vil innebære en styrking av barnets rettigheter i forhold til fosterforeldrene hva gjelder arv og mulighet til samvær ved et eventuelt samlivsbrudd.

Adgangen til å adoptere bør også utvides til de tilfellene der det allerede eksisterer et bånd mellom et homofilt par og et barn, for eksempel i form av slektskap, og der det ønskes fra de biologiske foreldrenes side at det homofile paret skal få anledning til å adoptere barnet. Det samme hensynet til å sikre kontinuitet og barnets rettigheter vil veie tungt i disse tilfellene.

I BEGGE DE

ovennevnte situasjonene snakker vi om innenlandsadopsjon. LLH og Barneombudet er enige om at en lovendring som åpner for innenlandsadopsjon for lesbiske og homofile par er viktig for å styrke barns rettigheter. Når det gjelder utenlandsadopsjon har vi imidlertid et noe ulikt syn:

Barneombudet har gitt uttrykk for at utenlandsadopsjon til homofile par bør utredes nærmere før det åpnes for en likebehandling av homofile og heterofile par på dette området.

Årsaken til utspillet er klar; det finnes mye forskning på utenlandsadopterte og de vansker de møter, spesielt i tenårene. Forskning viser også at lesbiske og homofile sliter med å bli aksepterte som likeverdige borgere, og at deres levekår på visse områder er verre enn heterofiles. Barneombudet skal først og fremst ta vare på barnas rettigheter. En adopsjon er en irreversibel handling, og for ombudet er det viktigste at barna ivaretas i størst mulig grad. Barneombudet påstår derfor at vi vet for lite om hvilke konsekvenser en slik adopsjonsrett vil ha. Ombudet oppfordrer myndighetene til å bruke mer tid til å sammenstille forskningen på disse to områdene for å skape et best mulig utgangspunkt for barna som skal komme til landet. Noen ganger skal lovgiver være normativ. Andre ganger er det på sin plass å bremse lovendringer som kan få konsekvenser vi ikke ennå er i stand til å vurdere fullt ut.

LLH mener at adekvat forskning på dette området allerede foreligger, og at den er entydig. Norsk og internasjonal forskning viser at lesbiske og homofile er like gode foreldre som heterofile. Det fremkommer blant annet i den svenske offentlige utredningen som ligger til grunn for vedtaket om at lesbiske og homofile par i Sverige er gitt fulle adopsjonsrettigheter.

I DAGENS NORGE

er det et økende antall barn som vokser opp i likekjønnede parforhold. Barna har kommet inn i parforholdet via mange ulike veier, ved at en part hadde barn fra før, ved kunstig inseminasjon eller ved ordninger mellom lesbiske og homofile par og en eventuell tredjepart. Det finnes mange måter å få barn på, og nye problemstillinger oppstår. Blant lesbiske par som får barn ved kunstig inseminasjon, vil det i dag være slik at barna ikke har noen rettigheter i forhold til den forelderen som ikke er deres biologiske mor (sosial mor). Dersom sosial mor dør, vil barnet ikke ha arverett til henne før en stebarnsadopsjon er innvilget, noe som kan ta flere år. Dersom paret går fra hverandre, vil den sosiale mor ikke ha automatisk foreldreansvar for barnet. Barnet kan da risikere å miste den sosiale mor, som det allerede har utviklet et forhold til. Parallellen til tidligere tiders rettstilstand er slående, der de «uekte» barn født utenfor ekteskap sto uten rettigheter i forhold til sin biologiske far.

I likhet med barn som i dag vokser opp i likekjønnede parfohold, var disse barna kommet til på måter som samfunnet anså som uakseptable En lang og seig kamp måtte til for at barn født utenfor ekteskap skulle få arverett til sin biologiske far. I dag er dette en selvfølge. Både LLH og Barneombudet er av den sterke oppfatning at barn skal ha rettigheter i forhold til sine foreldre, uansett om foreldrene har seksuelle preferanser som er akseptert i samfunnet forøvrig eller ikke, og uansett om morskap kan føres tilbake til biologi eller ikke. Vi ser det derfor som hensiktsmessig at lovgiver vurderer å innføre en mater-est regel. En slik regel innebærer at lesbiske kvinner som ikke er biologisk mor, på lik linje med heterofile fedre får anledning til å påta seg foreldreansvar for barnet ved underskrift enten før eller ved fødsel.

INNFØRINGEN AV

regel om stebarnsadopsjon var et viktig skritt på veien mot reell likestilling mellom homofile og heterofile par. Det er også en god ordning for barn. LLH og Barneombudet synes det nå er på tide å ta skrittet videre. Barn skal ikke diskrimineres i lovverket på grunn av sine foreldre. Det biologiske prinsipp har tradisjonelt stått sterkt i Norge. Det er på tide å revurdere våre holdninger til at foreldre kun skal være mor og far. Det aller viktigste må være at barn har gode omsorgspersoner rundt seg. Homofile og lesbiske har like forutsetninger for å være gode omsorgspersoner som heterofile.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media