Kjønnsstereotypt fra Fett

Ut fra den lille forskningen som er gjort, peker alle funn mot at menn ikke behandles særlig annerledes enn kvinner i barnefordelingssaker.

MISVISENDE: «Det kan se ut som om Pettersen bidrar til å reprodusere en feilaktig og usann forestilling om at menn er tapere i barnefordelingssaker, mens kvinner i kraft av sitt kjønn og sin morsrolle som regel sitter igjen med hovedomsorgen for barna», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
MISVISENDE: «Det kan se ut som om Pettersen bidrar til å reprodusere en feilaktig og usann forestilling om at menn er tapere i barnefordelingssaker, mens kvinner i kraft av sitt kjønn og sin morsrolle som regel sitter igjen med hovedomsorgen for barna», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Påtroppende redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, Hilde Sofie Pettersen vil skrive mer om «måten menn blir behandlet på i barnefordelingssaker». Dette sa hun i et intervju med Bergens Tidende 13. November, der Pettersen som overtar redaktøransvaret på nyåret, staket ut kursen for framtidig numre.

Men hvordan behandles egentlig menn i barnefordelingssaker? Og hva i all verden er det Pettersen mener med et slikt utsagn? Det finnes nemlig lite, eller ingen statistikk på utfallet av barnefordelingssaker ved norske domstoler, fordi disse sakene lagres under fellesbetegnelsen «sivilsaker». Bakgrunnen for å si noe som helst om utfallet i slike saker er derfor i beste fall svært begrenset, i verste fall ren synsing.

Kriminolog Kristin Skjørten undersøkte i 2005 lagmannsrettsdommer i slike saker mellom 1998 og 2000. I boka Samlivsbrudd og barnefordeling fra 2005 konkluderer hun med at menn og kvinner behandles tilnærmet likt når det gjelder hvem av foreldrene som får den daglige omsorgen for barnet i en rettslig tvist. Ifølge henne er den mest markante endringen i barnefordelingssaker de siste tretti åra at mødrene ikke lenger regnes som selvfølgelige hovedomsorgspersoner, og at det ikke lenger legges særlig stor vekt på hvem som har utøvd hovedomsorgen for barnet. Skjørten mener fokuset i større grad enn før er rettet mot barnets ønske om bosted.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer