Kjøpe klimakvoter? Dagbladet fant alvorlig rusk i maskineriet

Du kan betale for god klimasamvittighet, men hva hvis det du kjøper ikke holder mål? Vi kikket under panseret på den en av de største aktørene, Chooose. Det vi fant så ikke pent ut.

TVILSOMT: Det er stor grunn til å stille spørsmål ved om de har gitt kundene det de trodde de betalte for. Foto: Novastock/Stock Connection/REX
TVILSOMT: Det er stor grunn til å stille spørsmål ved om de har gitt kundene det de trodde de betalte for. Foto: Novastock/Stock Connection/REXVis mer
Kommentar

Det finnes et marked for dårlig klimasamvittighet. Det store oppmøtet på skolestreiken for klima, viser at det er voksende. Personlig forbruk og flyreiser problematiseres nå i en helt annen skala enn vi har vært vant med. Det har beveget seg fra aktivisme, til mainstream. I en verden som i praksis skal kutte klimautslippene til null innen 2050 må alle monner dra. Dermed er det ikke bare politikere og investorer som kjenner presset, det kjennes også ute blant folk flest.

OMSTRIDT: Det norske selskapet Chooose selger klimakvoter til privatpersoner gjennom en abonnementsløsning. For prisen av en kaffekopp i måneden kan du ifølge selskapet bli klimapositiv. Men er det så enkelt? Foto: Christensen/Bones, Redigering: Nicolai Delebekk, Research: Anders Fjellberg. Vis mer

Men hva skal vi gjøre? Å kutte forbruk er en løsning, å betale for å kompensere utslippene dine har dukket opp som en annen. Det norske selskapet Chooose har steget som en rakett på denne forretningsideen. De har fått masse omtale og vokst seg store på å friste kundene med «klimanøytralitet». Til og med «klimapositivitet» har de lokket med, altså at det du betaler mer enn kompenserer for utslippene dine. God klimasamvittighet, for prisen av en kopp cappucino.

Vi kjenner igjen en god deal når vi ser den. Men noen ganger virker den også for god til å være sann. Dagbladet bestemte seg for å se under panseret på forretningsideen til Chooose, for å se hva som lå skjult bak produktet og markedsføringen. Det vi fant, så ikke helt pent ut.

De fleste som tilbyr produkter som dette, baserer seg på å kjøpe klimakvoter. Det er komplisert, for å si det forsiktig. For å gjøre det litt enkelt, har Chooose fortalt kundene sine at de de kjøper og sletter «utslippstillatelser» som «store forurensende slemminger» trenger. Ved å «kapre» utslippstillatelsene foran nesa på industrien, har Chooose vært en slags «kvotemarkedets Robin Hood», ifølge Chooose selv.

Markedsføringen er fantasifull og effektiv. Men en av ekspertene vi har snakket med, mener den er uredelig og villedende. Kvotesystemer i seg selv kan være helt avgjørende for å få redusert verdens utslipp. De fungerer på ulike måter, og kvotesystemet som landene i EU samarbeider om er et eksempel på et som begynner å fungere godt. Men å sette likhetstegn mellom kvotekjøp og utslippskutt er ikke rett fram. Det er stor forskjell på «kvaliteten» på kvotene som finnes, og i mange tilfeller har klimaeffekten vist seg å være svært tvilsom. Dette burde selskaper som Chooose være åpne om, og sikre seg så godt som mulig mot ved å kjøpe så «gode» kvoter som overhode mulig.

Det vi fant under panseret til Chooose er restene av det gamle kvotesystemet til FN. Kvotene var blant annet laget for å bidra til finansieringen av fornybarprosjekter i utviklingsland. Den store svakheten ved Chooose sine kvoter, er at de i stor grad stammer fra gamle prosjekter for fornybar energi. Dette er prosjekter som har vært i drift i årevis, for eksempel en vindmøllepark eller et vannkraftverk. De står der og tjener penger på strømsalg, og forskning peker på at de bare i helt eksepsjonelle tilfeller er avhengige av inntektene fra kvotesalget for å kunne fortsette driften i dag. Kvotene som selges gir altså ingen konkrete utslippskutt nå eller i framtida.

Det er oppsiktsvekkende, og temmelig langt fra selskapets lovnader i markedsføringen. Det er nemlig godt kjent at denne typen prosjekter som Chooose har kjøpt kvoter fra, har særlig store utfordringer når man skal fastslå konkret klimaeffekt.

Det er ikke bare privatpersoner som må bøte på sin dårlige klimasamvittighet. Også den norske stat har i mange år jaktet på og kjøpt kvoter for å forsøke å kompensere for manglende klimakutt innenlands. Byråkratene som gjør denne jobben, styrer unna denne typen prosjekter som Chooose er tungt inne i. Effekten regnes som altfor usikker. Dessuten finnes det andre prosjekter hvor effekten vurderes til å være langt sikrere.

Så hva får man, når man kjøper kvoter fra et ti år gammelt vannkraftverk for å bøte på egne utslipp? En god følelse. Ingenting annet, sier en annen av ekspertene vi har intervjuet i saken.

Det er bra med forretningsideer som denne Chooose har skapt. Vi trenger gründere som lager løsninger som kan hjelpe vanlige folk til å redusere utslipp. Men djevelen ligger alltid i detaljene. Det er ingenting som tyder på at Chooose med viten og vilje selger et produkt som ikke innfrir, men mye tyder på at de ikke har satt seg godt nok inn i det produktet de har solgt kundene sine.

Det er stor grunn til å stille spørsmål ved om de har gitt kundene det de trodde de betalte for. Kundene får gjøre seg opp sin egen mening basert på den informasjonen som nå kommer fram.

Chooose gjemmer seg i et tilsvar på egne nettsider i helga bak en generell støtte til FN-systemet, og viser til at den norske stat også kjøper kvoter. De svarer imidlertid ikke på det sentrale i vår kritikk – at kvotene i FN-systemet som de kjøper, og Norge styrer unna, regnes som lite effektive. Kundene kan da også merke seg at Chooose i vår artikkel sier de vil fortsette med å kjøpe denne typen kvoter.

Til sjuende og sist handler dette om tillit. Kundene som kjøper klimakvoter må være sikre på at de får mest mulig effekt for pengene. Hvis ikke undergraver man hele konseptet, og risikerer at produktet blir satt i samme kategori som slangeolje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.