RIS-BAD: De 32 pakkene med puffet ris endte i badebassenget. Foto: Johathan Simonsen 
RIS-BAD: De 32 pakkene med puffet ris endte i badebassenget. Foto: Johathan Simonsen Vis mer

Debatt: Priskrig

Kjøpefest og ris til egen bak

Mennesker er mer enn dobbelt så fokusert på å unngå tap enn de er på fortjeneste. 

Meninger

I bunnen av fryseren ligger en kilo medisterkaker og en halv kilo lutefiskbacon. Det ble kjøpt inn for noen kronestykker sist jul. I matboden ligger det en kilo krokodiller. De ble kjøpt inn sist påske for rundt 30 kroner, sammen med flere kilo annet smågodt. Priskrigen under halloween var ikke like hard, så der klarte vi å spise opp det innkjøpte sukkeret.

PRISKRIG: Jonathan Simonsen.
PRISKRIG: Jonathan Simonsen. Vis mer

Fenomenet priskrig var jeg ikke kjent med før jula 2015. Det var råbillig, jeg som mange andre hoppet på muligheten for å sikre billig julegodt og litt ekstra surkål til matboden. Det var Kiwi, Rema og Coop som betalte for kjøpefesten. De var enige om at det var gått for langt, for slike tilbud tjente de ikke på. Likevel ville alle holde ut kampen om å vinne VGs matbørs i kåring av den billigste butikkjeden. Hvem som vant husker jeg ikke, men de sa det ikke var lønnsomt for dem, lokkeprisene var jo altfor lave. De lærte nok av det og vi fikk en god kjøpefest, tenkte jeg da. Så kom påsken og de gjorde det igjen, så halloween – og utrolig nok ble det priskrig denne jula også.

Nå er det ikke sikkert at store butikkjeder har en langsiktig strategi med dette, men det kan hende at forbrukerne påvirkes av at det er priskriger i ny og ne, at det er tider der det lønner seg å storhandle mer enn før og at varer en hadde fornuft til å overse plutselig er for billige til å gå forbi.

Psykologiprofessor ved Princeton, Daniel Kahneman, er en av verdens ledende eksperter innenfor prospektteori og atferdsøkonomi. I 2002 mottok han Nobelprisen i økonomi for sin forskning innen prospektiv økonomisk teori. Mye av denne teorien er beskrevet i boka «Thinking, fast and slow», som kom ut i 2011. Sammen med andre psykologiske teorier kan en få et teoretisk bilde på hvordan vårt forbruksmønster kan påvirkes av priskriger.

Som relativt sunn forbruker har jeg en plan for innkjøp før jeg ankommer butikken. Jeg har en visjon om hva vi skal ha til middager gjennom uka og hva som mangler. Hvilket produkt jeg kjøper avhenger av erfaring og hva som gir mest verdi for pengene. Så skjer det noe interessant, jeg ser en kunde som tar mye av en vare og det står en til ved siden av som gjør det samme. Det er nemlig fire for 100 kroner på pizza; hvis andre kjøper og ikke jeg, da har jeg gått glipp av noe.

Kahneman kaller dette fenomenet på godt engelsk for «loss aversion». Mennesker er mer enn dobbelt så fokusert på å unngå tap enn de er på fortjeneste. Så det stresset du føler når du ser andre hive seg over salgsvarene mens du sitter på gjerdet, er dine impulser for å unngå å gå glipp av et tilbud. Går du glipp av tilbudet andre tok, har andre spart penger og du ikke.

Så nå har jeg fire pizzaer som ikke skulle vært kjøpt, men det var en god deal og frossen pizza blir herved litt mer vanlig i min diett enn før. Jeg gikk ikke glipp av tilbudet, men min tilbøyelighet til å kjøpe det igjen har nå økt.

Psykisk kan dette forklares ved behavioristisk- og kognitiv teori. Det vi utsetter oss for tilvenner vi oss mer til, og vi får da en lavere terskel til å kjøpe igjen, gitt at erfaringen ikke var helt forferdelig. I større skala kan dette også omfatte storinnkjøp under priskriger. Storhandel er lønnsomt når det er priskrig. Vi kjøper mer, grensene for storhandel tøyes og vi tilvenner oss dermed et høyere forbruk ved å utsette oss for det flere ganger.

En annen ting priskrigene med jevne mellomrom genererer er stor debatt for mange. Om en foretar et begrenset søk på innslag om priskrig nasjonalt for det siste året, får en over 22.000 treff. Det er tre ganger så mye sammenliknet med det samme søket for perioden 2013–2014.

Hvordan forbrukerne påvirkes av den høye publisiteten rundt matvarer på tilbud kan også beskrives med ovennevnte teorier. Skaper en mer diskusjon generelt, skaper en mer blest. Har en fått til det, så vil forbrukerne ha shopping mer i tankene og ha mindre terskel for å slå til på en god deal.

For å avslutte med litt selvkritikk, så har jeg også vært i butikken. Sist fredag skulle jeg bare kjøpe noe til pepperkakedeigen. Det gikk helt greit, helt til jeg så noen i kassa med handlevogna full av varer som minnet mistenkelig om priskrig.

Ideelt sett burde jeg ha tatt ansvar framfor å kaste meg på kjøpefesten, men etter ti minutter i butikken var jeg nødt til å ringe min kone; «kan du ta med bilen til butikken?»

En pakke pepperkakedeig, brød og melk var nå blitt til seks sjokoladeplater, to pakker hel kanel, tre liter julebrus, fire glass rødbeter, fire bokser med bønner, fire pakker surkål, åtte bokser hakka tomat, 32 pakker puffet ris (selvsagt) og to pakker pepperkakedeig. To melk og brød hadde jeg helt glemt.

Bakrusen etter kjøpefesten består for min del nå av å måtte bruke varene og å rettferdiggjøre kjøpefesten ovenfor meg selv. Jeg bryr meg fint lite om de store kjedene taper litt på sine lokketilbud, og innkjøpene skal jeg rekke å bruke før de går ut på dato. Det meste er ting som er direkte usunne – til den grad at kroppen hadde hatt større nytteverdi om de ikke ble konsumert. Men – har jeg investert i det, så må jeg jo bruke det. Så var det de 32 pakkene med puffet ris, da. Vi lager noen ristopper og så kan barna bade i resten!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook