Kjøper, selger og legger ned

Statlig næringspolitikk er ikke enkle greier.

GISKE OPPSUMMERER: Næringsminister Trond Giske i uforferdet trav mellom statlig næringspolitikk og private selskapers beslutninger.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GISKE OPPSUMMERER: Næringsminister Trond Giske i uforferdet trav mellom statlig næringspolitikk og private selskapers beslutninger. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer
Kommentar

Næringsminister Trond Giske sørget nylig for at staten kjøpte seg kraftig opp i fiskeoppdrettsgiganten Cermaq. Han sier han vil selge SAS om det dukker opp en kjøper. Men han kunne ikke redde Södra Cell Tofte som ble besluttet nedlagt i går.

Hvorfor er det slik? Det er ikke alltid godt å si. Spurte vi Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, ville vi fått som svar at det kunne staten ha gjort, på en eller annen måte. Den alminnelige arbeider, særlig han på Tofte, vil undre seg over hvorfor Arbeiderpartiet ikke kunne berge bedriften. Giske for sin del er klar på at staten har gjort det som kunne gjøres i denne sammenheng. Og kanskje må en næringsminister skille mellom industrier som er i tilbakegang og næringer som har framtida foran seg.

Södra ville ikke selge.
Selskapet var ikke fornøyd med budene som var kommet inn og hadde nok sine grunner til ikke å ønske en kraftfull norsk konkurrent til sin egen virksomhet. Staten må dessuten ha de samme lønnsomhetsbetraktninger som andre aktører. Det gjelder i alle sammenhenger. Hadde staten hadde gått inn i solenergiselskapet REC, ville staten tapt milliarder. Staten må hjelpe og bidra på annet vis. Det er ingen tvil om at staten har forsøkt å bidra til bedre rammevilkår for skognæring og treforedlingsindustri, blant annet med en tiltakspakke på 750 millioner kroner. Giske sier han sjelden har vært tettere på en prosess som denne.

Nedleggelsen av Tofte kom muligens ubeleilig på Giskes sommerpressekonferanse. I likhet med regjeringen og partiene markerer han sesongslutt med en oppsummering rikets tilstand som i hovedsak er forbløffende god. "Hans virksomheter", de statseide, forvaltet av Nærings- og handelsdepartmentet, har hatt atskillig bedre verdiutvikling enn gjennomsnittet av selskapene på Oslo Børs.

Infrastrukturen er god. Den norske modellen fungerer. Det sikrer omstillingsevne. Dagen etter Toftes dødsdom, kommer nyheten om at Nav setter inn styrker i kommunen for å sikre de 295 arbeidstakerne nye jobber. Ihvertfall jobb i pendleravstand.

Faktisk kan Giske og regjeringen vise til forbløffende gode resultater. Bare det siste året er det skapt om lag 20 000 nye arbeidsplasser. Siden de rødgrønne overtok i 2005, er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser. Hver uke er det skapt tre ganger så mange arbeidsplasser som i går ble lagt ned i Hurum. Siden finanskrisa har det kommet om lag 50 000 nye bedrifter av ulikt slag i året, svært mange enkeltmannsforetak. Og sysselsettingsveksten har åpenbart hatt betydning for ledigheten. I Norge er den nå 3,6 prosent. I Sverige nærmer den seg 10 prosent. I EU er den på 12,2 prosent.
 
Siden Bondevik II-regjeringen ble avløst, har antall studenter som har begynt med ingeniør- og teknologifag kommet opp i over 2000 nye i året, mens det ifølge Giskes tall var reduserte opptak i årene 2003-2005.

Kort tid etter finanskrisa har Norge dessuten klart seg godt uten å bruke opp de fire prosentene av oljeformuen som handlingsregelen tillater. Siste året var forbruket ca 3,3 prosent. Det er et helt skattelettegap på over 25 milliarder kroner opp til fireprosentbanen. Kanskje det er slik Høyre, som har lovet 25 milliarder kroner i skattelettelser skal finansiere disse? Det vil vi aldri få vite. For kanskje kommer det litt dårlige tider etter valget som tilsier at regjeringen må bruke mer av oljepengene enn 4 prosent, ikke mindre.

Hva gjør Giske så med de store statseide selskapene som går så godt? Han tar utbytte. Mer enn Bondevik-regjeringen gjorde. Siden 2005 har samlet utbytte fra statsselskapene ligget på et sted mellom 25 og 30 milliarder kroner i året. Som går til å dekke offentlige oppgaver. Giske mener det er meningsløst å selge unna slike melkekuer til store internasjonale selskaper. Han viser oppslag i Finansavisen og Dagens Næringsliv som viser at Høyre og Fremskrittspartiet har tenkt nettopp det. Like meningsløst mener han det er at Siv Jensen vil selge statsaksjer for 70 milliarder kroner og bygge veier for pengene i steden.

Etter valget får vi se hva som skjer med statsaksjeselskapene. Uttalelsene er ikke entydige. Kanskje forsvinner store deler av utbyttet til utlandet? Det må jo være en grunn til at Giske tviholder på de største og viktigste selskapene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.