AVSLUTTENDE KAPITTEL:  I den fjerde og siste boka om Bjørnstjerne Bjørnsons liv, skrevet av Edvard Hoem, kommer det fram at Bjørnsons sønn lånte store deler av farens Nobel-penger.
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
AVSLUTTENDE KAPITTEL: I den fjerde og siste boka om Bjørnstjerne Bjørnsons liv, skrevet av Edvard Hoem, kommer det fram at Bjørnsons sønn lånte store deler av farens Nobel-penger. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Kjøpte fiolin til kjæresten for farens Nobel-penger

Hoems siste Bjørnson-bok kommer til uka.

(Dagbladet): Til uka lanseres det fjerde og siste bindet om Bjørnstjerne Bjørnson. Edvard Hoem har holdt på med serien om dikteren, debattanten og Nobelprisvinneren i flere år, og nå avsluttes den med en murstein av ei bok på hele 749 sider.

«Det evige forår» tar for seg Bjørnsons siste levetid, og omhandler perioden 1899-1910. Der kommer det blant annet fram at Bjørnson lånte bort 100 000 kroner av pengene han fikk i forbindelse med Nobelprisen i litteratur i 1903, til sin sønn Einar. Det totale Nobelprisbeløpet av på rundt 147 000 kroner.

Sønnen brukte den store pengesummen til å kjøpe en eksklusiv fiolin til sin 26 år yngre kjæreste, etter å ha forlatt sin kone og to barn.

- Ruin I boka står det at de to siste åra av Bjørnsons levetid var preget av at sønnen Einars skipseventyr endte i ruin, og at han dermed ikke hadde mulighet til å betalte tilbake pengene han hadde lånt.

«Men pengevanskane hans vart ikkje mindre da han i 1908, 44 år gammel, forelska seg over stokk og stein i den kanadiske Kathleen Parlow, forlét kona Elsbeth og dei to sønene sine og slo seg saman med Kathleen. Og som om ikkje det var nok: Han kjøpte ein Guarnerius del Gesù-fiolin til henne, bygd i 1935, og prisen var keisarleg, den kosta Einar både nobelpengane og den medgifta som Elsbeth hadde med seg», står det i boka.

Pengestørrelsen på Nobelprisen har variert gjennom tidene. I 1901 var den på 150 782 svenske kroner, noe som ifølge Wikipedia tilsvarer over 7,7 millioner svenske kroner i 2007-verdi.

Konsekvenser Sønnens pengehåndtering fikk store konsekvenser. Bjørnson døde i Frankrike våren 1910, 77 år gammel. I et brev fra Bjørnsons kone Karoline, til Ann Margret Holmgren, som mest sannsynlig er fra året etter dødsfallet, skriver Karoline at hun er oppgitt over sønnens pengebruk, og at det har satt flere i en vanskelig situasjon.

«Som du vet, fik han låne 100 000 kroner - Nobel-pengerne av B.B. Dem er også tapt og derved er min rekkeævne blitt så meget mindre og ofte vanskelig», står det i boka.

Siste ord Boka tar også for seg Bjørnsons rolle under unionsoppløsningen i 1905, og ordvekslingene i avisene mellom blant andre ham og Fridtjof Nansen.

Det siste bindet om hans liv, tar også for seg hvordan Bjørnson slet mot slutten. Han fikk hjerneblødning, og ble lam i store deler av kroppen. Det påvirket humøret, og sa det var forferdelig å være en levende død.

Det var på Hôtel Wagram Bjørnson sovnet inn kvelden 26. april. I boka skriver Edvard Hoem at noen sekunder før hans liv ebbet ut, «førte Bjørnson handa til brystet i høgde med hjartet», og sa «Det er slut».

SISTE BIND:  Edvard Hoem har i flere år jobbet med serien om Bjørnstjerne Bjørnsons liv. Nå er siste bind ferdig.
SISTE BIND: Edvard Hoem har i flere år jobbet med serien om Bjørnstjerne Bjørnsons liv. Nå er siste bind ferdig. Vis mer