Kjør debatt!

FREDAG var sekundant da sommerens litterære kamphaner møttes til verbal duell.

1. runde

«Du kommer for sent med dine store ord og din debutbok, Ari.»

Tore Renberg, Dagbladet 6. august

Behn: - Aldri. Det blir aldri for seint å gjøre opprør. Jeg har en gammel venn. Han er 86 år. Han sier: «Et opprør kan aldri komme for ofte. Det må komme igjen og igjen og igjen».

Vi har tatt med oss brak-debutant Ari Behn (26) til Stavanger for å møte Tore Renberg (27). Renberg har rukket å gi ut seks bøker, den sjuende foreligger om to uker. Behn brukte fire år på hundre sider. Til gjengjeld ble «Trist som faen» belønnet med terningkast seks. Begge forfatterne liker å se på seg selv som klassisk litterære motpoler: Studenten vs. sjømannen, den intellektuelle vs. livsnyteren. I morgen skal Renberg smis i hymens lenker. Behn har tatovert en terning med seks øyne på høyre skulder.

Renberg: - Jeg er ingen stridens mann, men jeg liker opprør så lenge de har et poeng. Det har ikke Ari. Han driver et utdatert opprør.

Behn: - Det stemmer ikke. Jeg ser meg om i norsk litteratur og tenner ikke på noe av det som skrives. Du inntar en merkelig posisjon når du går ut offentlig og sier at alt som blir utgitt er bra.

Renberg: - Det utgis svimlende 300 bøker i året. Jeg sier ikke at alt er bra. Jeg sier at vi lever i en sterk tid, så slutt å klag! Argumentet mitt er at det er farlig å fyre opp under gamle fordommer, og du gjør det med en retorikk som ligner Fremskrittspartiets.

Behn: - De kaller meg Pol Pot og Hitler på mitt eget forlag, sånn sett kan jeg vel vanskelig klage over å bli kalt FrP'er. Men det er absurd dersom du mener at jeg befester folks fordommer gjennom det jeg skriver.

Renberg: - Det finnes noe som heter selvoppfyllende profetier, Ari. Gjentar du mange nok ganger at noe er kjipt, så blir det kjipt. Du bruker hardarbeidende forfattere som trappetrinn i din egen karriere. Og hvorfor? Du trenger det ikke. Du klarer deg fantastisk godt på egen hånd.

Behn: - Nå mistenker du meg for å ha motiver som jeg ikke har...

Renberg: - Mulig det. Men dette er nødvendig så lenge du slenger rundt deg med løse påstander om samtidslitteraturen, om Fløgstad og Kjærstad og et eller annet «fakta-helvete» som jeg fortsatt sitter og lurer på hva du mener med.

Behn: - Når jeg sier at Fløgstad og Kjærstad har havnet i faktahelvete, så er det fordi jeg blir skuffa når jeg leser bøkene deres. Karakterene deres danser ikke for øynene mine.

Renberg: - Poenget er at du forsøker å rappe et oppgjør. Du stjeler fra alle som har snakket om dette gjennom hele 90-tallet. Men du kommer for seint, og analysen din er feil. Situasjonen du beskriver har forandret seg radikalt. Nå får unge forfattere en helt uhørt oppmerksomhet på tabloid nivå...

Dagbladet: - Som Ari Behn, for eksempel?

Renberg: - Han har tatt kaka som faen når det gjelder oppmerksomhet. Helt klart. At forfattere får mulighet til å vise seg fram, jeg holdt på å si nesten på linje med popstjerner, skal vi være enormt glade for. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor Ari skal grave sin egen grav med å sutre og klage på det som skjer.

Dagbladet: - Graver du din egen grav?

Behn: - Nei, selvfølgelig gjør jeg ikke det. Tore Renberg sier at han ser et skille i litteraturen. Selv Karl Ove Knausgård snakker om at noe er iferd med å skje. Og ja, noe er i ferd med å skje. Jeg representerer det skillet.

Dagbladet: - Knausgård sier også at du har kommet til dekket bord.

Behn: - Jeg bukker og takker Knausgård for det. Jeg synes det var veldig hyggelig gjort av ham å dekke bordet, og jeg skal sette meg ned å spise og lage litt brudulje på festen.

Dagbladet: - Og så sier han at du sager over greina du sitter på?

Behn: - Jeg sager ikke over noen gren. Jeg er et tre helt på egen hånd. Og det tror jeg på.

2. runde

«Det er muligens blasfemi, men jeg mener bestemt det er på tide at en av oss tar steget ned og blir vår tids Shakespeare.»

Ari Behn, Dagbladet 5. august

Dagbladet: - Tror du at Ari Behn har en Shakespeare i magen?

Renberg: - Nei! Nei, nei, nei. Vi må for all del ikke blande Shakespeare inn i dette.

Behn: - Hadde han svart «ja» nå så vet jeg sannelig ikke...

Renberg: - Shakespeare var et totaltalent som verden ikke har sett siden. Ari skriver hardkokte fortellinger fra litt sånne «hardcore» hverdagssituasjoner. Den største fornærmelsen i hele Aris innlegg var å trekke inn Shakespeare.

Behn: - Det jeg har sagt, er at en moderne Shakespeare ville ha tatt tilbake det som de dårlige actionfilmene har tatt fra oss.

Renberg: - Det går jeg med på.

Behn: - Mitt mål er å ta tilbake disse tingene. Jeg tror ikke på det å være original, og målet er ikke å eksperimentere fram noen ny romanform. Så lenge folk pisser og skiter på jorda, har vi felles erfaringer. Sånn sett står jeg i gjeld til hele menneskeheten, for faen! Og hvis du klarer å skildre dette, så vil litteraturen vare evig. Det er sånn jeg lærer av gamle mestre.

Renberg: - Men de gamle mestrene var innovatører, Ari! De har ikke kommet som deg. De har tilført noe radikalt nytt i samspillet mellom sin egen stemme og sin egen litterære tid. De har ikke kopiert.

Behn: - Jo, Shakespeare kopierte. Han stjal jo som en ravn!

Renberg: - Ja, men han skapte noe som var fullkomment originalt.

Behn: - Enig. Det er jo mitt mål, og litt beskjedent vil jeg si at...

Renberg: - ...du er ikke beskjeden, Ari. Herregud!

Behn: - Jo, litt beskjedent så vil jeg ta tilbake B-plottet og action-filmene. Der ligger det masse ugjort.

3. runde

«Renberg gjør knefall overfor eldre kolleger.»

Ari Behn, Dagbladet 5. august

Renberg: - Det er et sykdomstegn i litteraturen som i livet at man per definisjon skal gjøre opprør, være usjenerøs, drepe sin far. Holdningen fungerer som en svulst i det litterære systemet. Hvorfor ikke bare være litt sjenerøse?

Behn: - Man må rydde rom. Man må rydde bordet. Fadermord er en klassisk disiplin som jeg står fullt inne i. Jeg er nødt til å drepe de eldre og min far.

Dagbladet: - Likevel ender du opp med drapsforsøk på din bror?

Behn: - Ja, dette er nytt. Det skal Renberg og Knausgård ha; de må omtrent være de første unge forfatterne i litteraturhistorien som omfavner den eldre generasjonen. Dere snakker om at jeg graver en grav for meg selv - det er norsk litteratur som graver sin egen grav. De har lukket seg mer og mer ned i dypet. Men nå er det endelig i ferd med å skje et skifte, og jeg vil sprenge det opp.

Renberg: - Selv du må jo ha stort nok blikk til å se at forfattere som Bertrand Besigye, Alexander G. Rubio, Linn Ullman, Erlend Loe og andre har vært med og sprengt ut et stort rom i dette fjellet som heter norsk samtidslitteratur. Nå har vi en fantastisk leserskare som vi må pleie. Du sementerer i stedet en gammel oppfatning av at samtidslitteraturen er innadvendt, «Blinder'n» og «Vagant».

Behn: - Jeg sementerer ingenting. Er det sånn, så er det sånn. Og det er mange som er enig med meg.

Renberg: - Det er nettopp det som er poenget. Hva er denne merkverdige gammeldagse frykten for kunnskap og lærdom?

Behn: - Vet du hva jeg reagerer på? Jeg reagerer på at du er tv-vert, du er kritiker, du er kommentator. Og når du går ut og sier at all litteratur er bra, er heller ikke det som forfatter. Meg møter du fortsatt som redaktør eller som skolelærer.

Renberg: - Sant nok.

Behn: - Og du kommer med en lang pekefinger og sier at «Ari, du kommer for seint til timen. Og du må lese leksene dine».

Renberg: - Ja, helt riktig! He-he.

Behn: - Jeg har ingenting imot å komme for seint til timen og leksa mi har jeg lært. Problemet er at man bare snakker om håndverk, tekstur og form, ikke om det faktiske innholdet eller det virkelige livet. Det er som å studere et maleri og diskutere hva slags maling som er brukt uten å se på bildet. Når jeg sier at «Vi må ha mer lidenskap! Vi må brenne! Vi må dø for leseren!», gir du meg en rett høyre og kaller meg kunnskapsløs. Jeg kan godt være uskolert villmann, det er helt okei for meg. Poenget er at vi må ta tilbake det vi mangler.

4. runde

«Lys meg gjerne fredløs»

Ari Behn i Dagbladet 5. august

Dagbladet: - Men du har kanskje lagt regien på fadermordet ditt vel stramt, Behn?

Behn: - Nei, for dette handler ikke bare om bøker, men om hvor du som forfatter står i forhold til ditt verk.

Renberg: - Helt personlig, Ari. Du vet at jeg mener at jeg er genial. Like mye som du mener du er genial. Mitt sjølbilde er makabert stort. Men det har ikke noe med dette å gjøre. Når du kaster deg inn i denne debatten, så skriver du like mye om deg sjøl som du gjør om litteraturen. Derfor er det mange mennesker som i likhet med meg reagerer på at det du gjør mest av alt virker sjølpromoterende.

Behn: - Åhhhh. Nei.

Renberg: - Jo, det har jeg skrevet og det står jeg for.

Behn: - Hør nå, Renberg: Det skuffer meg at du sier det du sier. Poenget mitt er at jeg snakker som forfatter.

Renberg: - Du kan ikke dekke deg hundre prosent bak det å være forfatter, Ari. Du påtar deg en stor autoritet når du går ut og sier at all ny litteratur er skit. Du høres ut som det forlagsmennesket du anklager meg for å være. Du høres ut som noe ganske mye mer enn en fyr som sitter hjemme og sysler på hybelen. Du sier «Sånn er det!». Dermed påtar du deg noe mer og du taler manges sak. Du er ikke bare lille Ari Behn.

DUELLEN NÆRMER SEG slutten. Rivalene blir stille. Så følger en liten latter:

Behn: - I have a big dick, you know...

Renberg: - And I have a big brain.

MOTPOLER: Tore Renberg og Ari Beghn har vært motpoler i sommerens litteraturdebatt.