Kjør Debbath!

Gartnerlosjen-avleggeren Black Debbath gjør noe sjeldent i norsk humorrock-tradisjon. De lager bra rock. De er faktisk bra og morsomme på samme tid. DDR er ingen av delene.

Det er egentlig en helt uhørt kombinasjon Black Debbath prøver seg på. Det moderne humørrock-ikonet Kristopher Schau har vist at humorrock verken skal fungere som humor eller rock. Schaus tidligere band, DDR, er tro mot denne tankegangen når de på sitt album nummer to forlater D.D.E. på tysk -konseptet til fordel for å covre alskens norske schlägere - på tysk.

Nivået er på høyde med e-post-humor på en gjengs norsk arbeidsplass.

Når DDRs Atle Antonsen, Johan Golden, Berit Boman og co. skramler seg gjennom matte og traurige versjoner av låter som «Svake mennesker», «Alt kan repareres», «Tøff i pysjamas» og «Noen å hate», låter det bare marginalt mer underholdende enn når musikk- og dramalinja på en hvilken som helst folkehøyskole skal ha temakveld.

CD: BLACK DEBBATH

«Welcome to Norway»
(Duplex Records/EMI)

Black Debbath, også det gamle bandkollegaer av Schau, er et potent, velspillende, men likevel ganske klisjéprega stonerrock-band, som evner å være både konseptuelt frodige og musikalsk poengterte.

Lydbildet på deres album nummer to er helt riktig; delikat, rikt og blytungt, og med en helt passe blanding av syrete kompleksitet og fete, kontante riff.

Lars Lønning er til og med en bra hardrock-vokalist.

CD: DDR

«Norwegische Superknüller»
(Grappa/Grappa)

Norsk humorrock stinker, med unntak av Black Debbath, da.

Og med hysteriske tekster om turistvennlige temaer - konseptet for plata er «the hardest rocking tourist guide ever» - som vikinger, raspeballer, bunader og Martin Schanche, ender dette opp som en forrykende festlig og gjennomført skive.

«Welcome To Norway» er tung, tung turistpolitisk rock som setter en ny standard både for reiselivsnæringa og for humorrock-bransjen.

LEFSE-ROCK: Lars Lønning og Black Debbath beveger seg over på alternativ, norsk turistguiding.