STONERDEBATT: Ole Petter Andreassen, Aslag Guttormsgaard, Lars Lønning og Egil Hegerberg på lanseringsdebatt for albumet "Nå får det faen meg være rock! Akademisk stoner-rock" med Black Debbath. Foto: Anders Grønneberg/ Dagbladet
STONERDEBATT: Ole Petter Andreassen, Aslag Guttormsgaard, Lars Lønning og Egil Hegerberg på lanseringsdebatt for albumet "Nå får det faen meg være rock! Akademisk stoner-rock" med Black Debbath. Foto: Anders Grønneberg/ DagbladetVis mer

Kjør black debbath

Det var faktisk på tide med en litterær salong om både stonerrock - og humor i musikken.

Black Debbath er en truet art i musikklivet. Det på tross av kultstatus, gjennomslag i offentligheten med etableringen av munnhell som «det er problemer innad i Høyre» - og Egil Hegerbergs relative kjendisstatus.

Delvis for å problematisere dette, delvis for å skape blest om sin nye albumutgivelse - men kanskje først og fremst for å tilfredsstille sin egen hang til originale og kreative lanseringsprosjekter, inviterte Black Debbath i går til debatt på Litteraturhuset. Under tittelen «Nå får det faen meg være rock!»

Slike postmoderne grep kan bli ganske flaue, med mindre det faktisk fylles med innhold som lever opp til konseptet. For det den stappfulle salen fikk, var faktisk en slags litterær salong. Knut Schreiner fra Turboneger redegjorde for Stonerrockens bakgrunn, og plasserte Black Debbath inn i en musikkhistorisk kontekst. Med sin typisk norske kulturbakgrunn, altså akademiker- og eller kunstnerfamilier, faller de utenfor den klassiske definisjonen av stonerrockere: anti-establishment, arbeiderklasse, søkende mot det overnaturlige, space og mytisk fortid. Til gjengjeld treffer de med det musikalske - med riff som kan trenge motstandsløst gjennom tåka av tjall, som Schreiner treffende beskriver.

Les hele innlegget til Schreiner her.

Dette er sært, tenker du kanskje. Ja, forsåvidt. Men faktisk kanskje mer treffende og opplysende enn det selv Black Debbath selv hadde sett for seg. Humoren til bandet fungerer kanskje som en slags guard, fortsatte Schreiner - som forklaring på måten de spiller en musikksjanger som de egentlig ikke har «lov» til. For øvrig et oppspark til Harald Eia - som tok for seg humor i musikk, med utgangspunkt i førstelåta på albumet «Slaver av humoren». Den handler om hvordan de er fanget i humoren - eller som de selv synger: «Kunne blitt store, men roter det til, med vår sykelige trang til dildall og ordspill». Har humor en plass i musikken, spør Eia - og svarer selv nei. Bare som element, ikke som hovedpremiss. Det har lavere rang enn alvor i musikkverdenen, slik vil det alltid være. Og motsatt: har musikk en plass i humor? Nei, heller ikke her som hovedelement - bare som avbrekk.

Les hele innlegget til Eia her.

MUSIKK OG HUMOR: Harald Eia holdt innlegg om musikk og humor. Se link til hele innlegget hans i saken. Foto: Anders Grønneberg/ Dagbladet
MUSIKK OG HUMOR: Harald Eia holdt innlegg om musikk og humor. Se link til hele innlegget hans i saken. Foto: Anders Grønneberg/ Dagbladet Vis mer

Så Black Debbath er fanget, hjemløs i både humoren og musikken. Men med sin fintfølelse for gjennomslag i offentligheten - for eksempel debattformens fornyede plass i underholdningsverdenen post «Trygdekontoret», står det vel ikke så verst til likevel.

En slik kultursosiologisk rusletur burde dessuten egentlig vært flere plateutgivelser forunt. Jeg lover i alle fall å komme og høre på.

Les også:

Distrikssjef i Mattilsynet, Nils Ole Astrup Baalsrud, innlegg fra debatten om Black Debbath-teksten «Bytt kjøkkenklut oftere!»

Leder i Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad, innlegg fra debatten om miljøvernlåta «Drastiske miljøtiltak i tolvte time»

MUSIKKANALYSE: Knut Schreiner, det nærmeste vi kommer en offentlig musikkprofessor her i landet, som konfransier under debatten Kristopher Schau, formulerte det - holdt innlegg med musikkhistorisk analyse av stonerrocken og Black Debbaths rolle. Foto: Anders Grønneberg/ Dagbladet
MUSIKKANALYSE: Knut Schreiner, det nærmeste vi kommer en offentlig musikkprofessor her i landet, som konfransier under debatten Kristopher Schau, formulerte det - holdt innlegg med musikkhistorisk analyse av stonerrocken og Black Debbaths rolle. Foto: Anders Grønneberg/ Dagbladet Vis mer