Kjøtt og flesque

«Burlesque» klarer å være fullstendig latterlig uten å være det minste irriterende.

FILM: Hjertegode Ali (Christina Aguilera) sier opp servitørjobben sin på en veikro i Iowa i protest mot den bøllete sjefen, og drar til Los Angeles for å danse og synge på scenen.

En kveld etter nok en skuffende audition kommer Ali forbi en klubb der det står «Burlesque» i rødt lys over døren, og der en jente i push-up-bh står utenfor og justerer utstyret sitt. Dette synes Ali ser så lovende ut at hun går rett inn og ber om å få jobbe der.

Klubbens eier Tess (Cher) synes ikke Christina er verdig å få kroppe seg rundt i paljettbikini og lipsync'e på scenen, men hun kan til nød få servere. Men du skal se det dukker opp et desperat behov for en danser, og da er det kjekt å ha en servitrise på lur.

Campy sjarm
Slik begynner historien i «Burlesque». Den er hinsides latterlig, men aldri irriterende. Filmen er full av campy sjarm og Swarowski-glitrende shownumre, og redder seg gjennom talepartiene ved å lasse på med bitchy vittigheter.

Synge- og dansefilmen er regissert av Steven Antin, som er broren til Pussycat Dolls-grunnlegger Robin Antin og som sammen med søsteren stod bak den hysteriske realityserien «The Next Pussycat Doll», der utvalgte ungmøyer kappedes om å bli jentegruppas neste medlem, mens de fulgte Aulie- og Moore-metoden for å føle seg som sterke og selvstendige kvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye kløft
Samme livsholdning og estetikk gjennomsyrer den fløyelsskimrende og paljettbestrødde «Burlesque», som ikke lar det gå mange minuttene mellom hver gang den stapper kløften til de forskjellige kvinnelige rollefigurene opp i kameralinsen. Men filmen innehar det realityserien manglet, nemlig selvironi. «Burlesque» vet utmerket godt hva den er og ikke er, den er et saftig stykke pur underholdning, og den holder de obligatoriske partiene med alvor på et minimum.

Syrlig Tucci
Når Ali slites mellom tiltrekningen til den søte, men fattige (og forlovede) bartenderen (Cam Gigandet) og den rike, men illevarslende gåtefulle eiendomsmagnaten (Eric Dane), freser regissør Antin gjennom følelselsutgydelsene og lar dem akkompagneres av et lett regn av syrlige replikker fra Tess' høyre hånd Sean (Stanley Tucci). Tucci spiller akkurat samme rolle som han gjorde i «The Devil Wears Prada». Det kan han godt fortsette med.

Karismatisk
Aguilera er intetsigende, men til å utholde, og Cher er Cher. Hun ser ikke akkurat ut som om hun er 64, men så kan hun da heller ikke bevege annet enn øyelokkene.

«Burlesque» har ikke et selvhøytidelig bein i den særs bøyelige kroppen. Midt opp i alt fjolleriet er det som den blunker til deg med et løsvippet øye, for å si at dette er bare tull. Og det vet vi, alle sammen. Men er det ikke morsomt.